Snart klart for årets juleøl

Årets juleøl er allerede presentert for presse og fagfolk på den store juleølpremieren på Vulkan Arena i Oslo 30. oktober. Her stilte 20 bryggerier med 70 sorter juleøl. Det sier litt om omfanget av juleølutvalget i år. Den første uka i november er det i full gang. Da flommer juleølet inn over butikker og vinmonopolutsalg. Bare Vinmonopolet tilbyr over 100 merker fra fjern og nær, det vil si fra inn- og utland, i år. I tillegg kommer juleølet som kan selges i butikkene. Det hele er blitt ganske overveldende. Jeg har tyvstartet og smakt på et juleøl fra Østerdalen og et fra Rogaland.

Rena Bryggeri: Juleøl

Dette er et mørkebrunt og uklart øl med et fint rødskjær og et gulbrunt skum. Det har en deilig duft av nøtter og rosin, og smaken følger opp med mye sødme og et litt nøttaktig og brent preg. En lett bitterhet i smak og ettersmak balanserer det hele og gjør dette ølet til et trivelig bekjentskap, som helt sikkert vil passe godt som følge til julematen. Ølet er tappet på elegante flasker med patentkork. Alkoholinnholdet er 4,7 volumprosent, altså er dette et øl som kan selges i dagligvarebutikkene.

Selv om du ikke har hørt om Rena Bryggeri før, så er det ikke snakk om noe nytt bryggeri. Det er rett og slett bryggeriet på Hovdmoen i Åmot, viden kjent for sin Birkebeinerpils, som har skiftet navn fra Det Lille Bryggeriet til Rena Bryggeri.

Juleølet har sterke tradisjoner i Norge, og det er knyttet en rekke skrevne og uskrevne regler til bryggingen av juleøl. Gulatingsloven, for eksempel, krevde ølbrygging til jul. Hvis ikke påbudet ble fulgt opp av bonden, ventet strenge straffer. Videre måtte juleølet være ferdig til 21. desember, kalt Thomas Bryggers dag på primstaven. Det må sies at dagens bryggerier er tidlig ute i forhold til det, men i moderne tid har det vært tradisjon for at juleølet har blitt lansert den første uka i november.

Berentsens Brygghus: Rogalands Juleøl

Jeg har også smakt på Rogalands Juleøl fra Berentsens Brygghus i Egersund. Dette bryggeriet har tidligere gjort det godt mange juleøltester, blant annet her i Østlendingen. Også årets utgave av Rogalands Juleøl er godt. Dette er et mørkebrunt og klart juleøl med et tydelig rødskjær og et gult skum. Det har en innbydende aroma. Ølet er sødmefylt samtidig som det har en perlende og behagelig bitterhet. Det er velbalansert og friskt og framstår som et godt julematøl. Alkoholinnholdet er 4,7 volumprosent.

 

Tar vi en kikk på Vinmonopolets liste over årets sterke juleøl, er det utrolig mye å velge mellom. Det klassiske norske juleølet, som er undergjæret og sødmefylt med et alkoholinnhold på 6,5 volumprosent, er fortsatt godt representert, men i årets juleølkolleksjon har det fått sterkere konkurranse enn noensinne. Mange mikrobryggerier både i inn- og utland er på plass med overgjærede og fruktige juleølvariasjoner med innslag av krydder. I tillegg til det norske juleølet står juleøl fra Danmark, England, Italia, Belgia, Tyskland, Skottland, Østerrike og Sverige på årets juleølliste fra Vinmonopolet

 

 

 

 

Reklamer

Ølbok med eget øl!

 

Det er ganske sjelden at ei bok kommer på markedet ledsaget av sitt eget øl, men slikt er mulig når forfatteren også er ølbrygger. Den som både skal ha bok og øl, får nok ikke begge deler i bokhandelen. Ølet må kjøpes på Vinmonopolet, ja endog bestilles, for det befinner seg i Vinmonopolets bestillingsutvalg. Ølboka, som boka heter, og det tilhørende Bok-Øl, som slett ikke er noe bokkøl, men en slags india pale ale, er signert Jørn Idar Almås Kvig (28), som ved siden av å brygge og skrive, driver ølimportfirmaet Beer Enthusiast.

Bok-Øl er brygget av Jørn Idar Almås Kvig, og bryggingen har foregått hos Austmann Bryggeri i Trondheim. Målet har vært å lage en norsk utgave av india pale ale, som tradisjonelt er en humlerik og bitter øltype. Det norske elementet er einebær. Hele oppskriften står for øvrig å lese i Ølboka.

Hva kan Bok-Øl by på? Det er et brunt, uklart øl med et gulbrunt skum og en spesiell aroma. Her er det både innslag av humle og einebær. Ølet har et barnålaktig preg både i smak og ettersmak samtidig som det er bra sødme i det. Bruken av einebær gir en spesiell vri på dette ølet, som har et alkoholinnhold på 5,5 volumprosent.

Når det gjelder Ølboka, så har Jørn Idar Almås Kvig favnet bredt. Mer enn en bok å lese fra perm til perm, er Ølboka et oppslagsverk, der det er gjort rede for det meste av det som finnes av bryggerier i Norge, Sverige og Danmark. Boka gir en imponerende oversikt og forteller kortfattet og greit litt om hvert enkelt bryggeris historie. Her er det funnet plass til alt fra de aller minste bryggeriene, som Elgen Mikrobryggeri i Hemsedal, til de aller største som Carlsberg.

Sett med hedmarksøyne er det dessverre et par hull i boka. Atna Øl står omtalt, men verken Det lille bryggeriet (nå Rena Bryggeri) på Hovdmoen i Åmot eller Finnskogen Mikrobryggeri er med i oversikten. Ei heller er den prisbelønte Birkebeinerpilsen fra Åmot nevnt. Slikt trekker ned.

Boka, som er utgitt på Front Forlag, forteller videre om ølets historie. Ulike ølstiler gjennomgås, og det gis råd om hvilke glass som passer til de ulike øltypene. Forfatteren kommer også med tips til dem som vil brygge selv. I boka er det ikke bare oppskriften på forfatterens eget Bok-Øl, som er med, men også øloppskrifter fra danske Hornbeer og norske Nøgne Ø.

Boka er på drøyt 350 sider. En god del sider går med til å omtale ulike øltyper fra de mange bryggeriene. Disse beskrivelsene er ikke skrevet av forfatteren selv, men av bokas redaktør/prosjektleder og bokas billedredaktør med hjelp fra bryggeriene (!). Akkurat det er ikke helt tillitvekkende. Jeg tror det hadde vært like greit å kutte ut alle disse ølomtalene. Da hadde man også sluppet å ty til nødløsninger der man ikke har bilde av de aktuelle ølene, noe som gir boka et litt uferdig preg.

Konklusjon: En innholdsrik og fin bok med visse skjønnhetsfeil.

 

Oktoberfesten i München

 

Stemningen er på topp i München for tiden. Denne helga topper det hele seg, for da avsluttes den årvisse og tradisjonsrike Oktoberfesten. Det gedigne arrangementet begynner alltid med et stort opptog gjennom byen til den store festplassen Theresienwiese, der Münchens borgermester klokka 12 åpner den første tønna med øl og roper «O’zapft ist!», som betyr at ølet er tappet.

Navnet tatt i betraktning er det ikke så rart at de fleste tror at dette er et rent oktoberarrangement, men Oktoberfesten, som varer i 16 dager, arrangeres hvert år fra nest siste lørdag i september til første søndag i oktober.

Festen har lange tradisjoner. Den ble holdt første gang i 1810, for å feire bryllupet mellom Prins Ludwig og prinsesse Therese. Det er München-bryggeriene Spaten-Franziskaner, Paulaner/Hacker-Pschorr, Augustiner, Hofbräu og Löwenbräu som arrangerer Oktoberfesten, og det er bare øl fra disse bryggeriene som serveres. De brygger alle sitt eget oktoberfestøl, og dette serveres i litersglass på Oktoberfesten.

 

 

Löwenbräu: Oktoberfestbier

Det er smått med ekte oktoberfestøl her hjemme, men på Systembolaget i Charlottenberg er det flere oktoberfestøl å velge mellom, blant dem den klassiske Oktoberfestbier fra Löwenbräu. Dette er et gyllent, klart øl med et hvitt skum og god humleduft. Det har en rund smak med bra malt-sødme og god bitterhet i smak og ettersmak. Ølet er selvsagt som skapt for literglassene på Oktoberfesten. Det er verdt å merke seg at alkoholinnholdet er nokså høyt i så måte, 6,1 volumprosent.

 

Spaten-Franziskaner: Franziskaner Weissbier

Selv om oktoberfestøl fra München glimrer med sitt fravær her hjemme, er det likevel godt øl fra de klassiske München-bryggeriene å oppdrive. Nå i september dukket for eksempel Franziskaner Weissbier opp i Vinmonopolets bestillingsutvalg, og dette er et hveteøl av topp kvalitet. Ølet er uklart og oransjeaktig med et flott, hvitt skum og en fruktig, bananpreget aroma. Det er et friskt, perlende øl med mye bananaktig fruktighet i smak og ettersmak. Det er gjæren som gir dette bananpreget, som er så typisk for bayersk hveteøl. Alkoholinnholdet er fem prosent, og prisen er omtrent den halve om du kjøper ølet i Sverige i stedet for på Vinmonopolet.

 

Spaten-Franziskaner: Franziskaner Weissbier Dunkel

I bestillingsutvalget er også den mørke utgaven av Franziskaner-hveteølet tilgjengelig. Dette er et mørkebrunt, uklart øl med et gult skum og en lett fruktig duft med hint av banan. Ølet har en avrundet smak med en lett fruktighet og en litt treaktig sødme. Ettersmaken er sødmefylt og rosinaktig. Også dette ølet har et alkoholinnhold på fem volumprosent. Ølet er slett ikke verst, men personlig klarer jeg aldri å opparbeide samme entusiasme for de mørke hveteølene som for de lyse.

I en tid der innovative bryggere blander de mest utrolige ingredienser i ølene sine, er det grunn til å påpeke at både oktoberfestølet og de to hveteølene er brygget etter den tyske renhetsloven fra 1516, som bestemmer at øl kun skal brygges ved hjelp av malt, humle, gjær og vann.

Ringnes: Festivaløl

Ringnes har denne høsten laget et norsk alternativ til tysk oktoberfestøl, nemlig Festivaløl, som for sikkerhets skyld tappes på literbokser! Ølet selges i dagligvarebutikker, og det har et alkoholinnhold på 4,6 volumprosent. Ølet er brunt og klart med et gult skum. Det har en lett humlearoma, men også en duft som bærer bud om et øl med bra maltsødme. Ølet har en fyldig, avrundet smak balansert mot en forsiktig bitterhet. Ringnes Oktoberfestøl er ikke så veldig spennende, men det smaker bra, og, ikke minst, det fungerer jo i literglasset.

Ringnes Festivaløl er en norsk utgave av det tyskerne kaller Märzenbier. Det kan oversettes til marsøl, noe som viser til at i gamle dager varte sesongen for ølbrygging fra oktober til mars. I mars ble det gjerne brygget et noe kraftigere øl, som skulle kunne holde seg over sommeren om man hadde en ølkjeller som var kald nok. I månedsskiftet september/oktober, før den nye sesongen begynte, måtte dette ølet drikkes opp, noe som forklarer hvorfor Märzenbier tradisjonelt drikkes om høsten.

Men hvordan er det egentlig å besøke Oktoberfesten i Munchen?

Sannheten er at det både er dyrt og stressende å dra dit. München er en herlig by, som jeg mer enn gjerne besøker når som helst – bare ikke når det er oktoberfest! Men jeg har vært der, og det var en aldri så liten nedtur, som kostet mye penger. Alt i München, og særlig hotellrom i sentrum, er grundig overpriset så lenge Oktoberfesten varer. Min erfaring er at hotellrommene koster dobbelt så mye eller mer.

Oktoberfesten er liksom noe man gjerne vil ha med seg en eller annen gang i livet. Sånn var det med meg også, men det ble en typisk «been there, done that»-opplevelse.

Oktoberfesten kanskje best sammenlignes med Hamar-mart’n, hvis du ganger den med tusen eller mer og legger til alt ølet og maten. For på Oktoberfesten er det både et kjempestort tivoli og en gedigen markedsplass i tillegg til de store ølteltene, som kan huse opptil 10.000 mennesker, som drikker, spiser svineknoke og danser og hoier til bayersk ompamusikk. Som regel er alle plassene i teltene opptatt, og selv om ølet flyter, får du ikke servert noe som helst uten å ha en plass ved et av bordene. Nesten alle disse plassene er reservert av firmaer og grupper. Individuelle reserveringer er vanskelig, om ikke umulig å få til. Selv om det er fullt ved bordene, slipper man som regel inn for å se og føle på stemningen (som er til å få bakoversveis av!).

Artikkelforfatteren på Oktoberfesten i München.

De færreste drar på oktoberfest for å tørste. Hva gjør man for å oppfylle drømmen om å drikke øl i de berømte oktoberfestteltene? Det er egentlig bare et svar på det, og det er å komme tidlig på dagen på ukedagene. Da er det plass i teltene. Fra klokka 15 og utover er det om ikke umulig, så veldig vanskelig. Om kvelden er det selvsagt mulig å sitte i ølhagene utenfor teltene, eller i mindre telt, men det er i de store teltene den berømte oktoberfeststemningen er. Likevel, dette er stressende saker. Den norske ølskribenten Øystein Øystå omtalte Oktoberfesten i boka si, Øl til glede, som en minneverdig engangsopplevelse. Mer presist kan det ikke uttrykkes. Før jeg besøkte München under Oktoberfesten, trodde jeg at hele byen ville stå på hodet i de 16 dagene den varer. Det var ikke tilfelle. Nesten alle festlighetene foregår på Theresienwiese, mens det mer eller mindre er business as usual i resten av byen. Unntatt på hotellene da, som er rimelig fulle og uhyre overpriset. Løsningen er å overnatte i en annen by eller landsby i nærheten av München, og så ta toget fram og tilbake. For togene går både tidlig og sent.

Selv om teltene rommer tusenvis av folk, er det svært vanskelig å få plass ved bordene. Løsningen er å komme om morgenen.