Jeg hadde lest om det legendariske Anchor-bryggeriet i San Francisco i California i så mange bøker, ja, det var til og med omtalt som det vakreste, lille bryggeriet i verden av den nå avdøde, britiske øleksperten Michael Jackson. Det var ikke rart jeg gledet meg den lørdagen jeg våknet på hotellet ved Union Square og visste at jeg hadde en avtale om omvisning på dette verdensberømte bryggeriet med en av sjefene der. Alt var klart for en strålende bryggeridag …

Men først en smak på et av bryggeriets øl, som nå er å finne på Vinmonopolet, nemlig Anchor Steam Beer:

Dette er et kobberfarget øl med et gulbrunt skum og en fruktig humlearoma. Ølet er både forfriskende og smaksrikt. Det har en deilig fruktighet kombinert med en god bitterhet og en fin fylde takket være en tydelig maltsødme. Bitterheten dominerer ettersmaken og gir dette gode ølet en fin avslutning. Det er bare så vidt dette amerikanske ølet er sterkt nok til å bli solgt på Vinmonopolet, for alkoholinnholdet er kun på 4,8 volumprosent.

Betegnelsen steam beer, eller dampøl, knytter det seg mange historier til. Denne typen øl, som er et typisk vestkystfenomen, oppsto på slutten av 1800-tallet da pils og annet lagerøl (undergjæret øl) var i ferd med å erstatte ale (overgjæret øl) som den dominerende øltypen i USA. Lager forutsetter lavere temperatur under gjæringen enn ale. Det ble utviklet en teknikk der man brukte lagergjær til brygging ved aletemperatur, altså en slags kombinasjon av overgjæret og undergjæret øl. Det ble i alle fall et brygg med svært mye futt i, og uttrykket steam beer kan referere til nettopp den kraftige utviklingen av naturlig kullsyre i ølet. Det er i alle fall denne forklaringen som gis dersom du leser det som står med liten skrift på etiketten på flaskehalsen.

Anchor Brewing Company er blant bryggeriene som får æren for den amerikanske mikrobryggerirevolusjonen, som også har spredd seg til Europa og Norge, der små bryggerier utfordrer de store bryggeriene med kvalitetsøl med mye smak. Anchor Brewing Company ble etablert i 1896, men på 1960-tallet var det i ferd med å bli lagt ned, og hadde blitt det også, om ikke forretningsmannen og ølentusiasten Fritz Maytag hadde grepet inn for å redde det lokale San Francisco-ølet. Han gikk inn på eiersiden, og han la ned mye arbeid i å utvikle bryggeriet videre. Det flyttet etter hvert fra det gamle, falleferdige anlegget til nye lokaler preget av skinnende kopper og messing.

Det fikk jeg dessverre aldri se med egne øyne.

Ting skar seg den dagen i San Francisco som var så full av høye bryggeriforventninger. I god tid før avtalt tidspunkt satte jeg meg i en taxi med kurs for bryggeriet i 1705 Mariposa Street på Portrero Hill. Stor var skuffelsen da jeg var på plass, og bryggeriet var lukket og låst. Det var faktisk ikke en sjel å se, og ikke nok med det, jeg hadde heller ikke mobiltelefonnummeret til vedkommende som skulle stå for omvisningen. For en megatabbe! Det hjalp ikke på humøret da jeg vel tilbake i Norge fikk vite at han jeg hadde avtale med, hadde fått beskjed om et annet tidspunkt enn det som sto på e-posten til meg.

Det var et sprik på to timer. Ikke akkurat slik jeg hadde sett for meg tidsforskjellen på USA-reisen. Men det er jo en trøst at Anchor-øl nå er å få kjøpt også i Norge!