Påskebrunt i glasset

Det er ikke så mange påskeøl å oppdrive i år, men en enslig dansk påsketurist har i alle fall forvillet seg inn i Vinmonopolets hyller. Easter Ale heter ølet. Det er brygget av Coisbo Beer, et forholdsvis ferskt bryggeri som ble etablert i 2007 på Fyn i Danmark av diplombrygger Anders Coisbo. Han begynte som bryggeri i garasjen hjemme, men leier seg nå inn på bryggerier med større anlegg og produserer sin serie med kvalitetsøl der.

Coisbo Easter Ale er et påskebrunt øl med et fint, gulbrunt skum. Ølet, som tar seg flott ut og henger godt på glasset, lukter malt med hint av krydder. Ikke så rart kanskje, for det er brukt koriander i produksjonen av dette danske påskeølet.

Smaken er innledningsvis mild og avrundet, men en streng humlesmak ruller på etterhvert og preger ettersmaken. Til stede i det fyldige ølet er også en viss fruktighet iblandet smaken av koriander. Alkoholinnholdet er 6,2 volumprosent.

Det er både påskekyllinger og påskeharer på Easter Ale-etiketten. Det er vel og bra, men når det gjelder selve ølet blir det verken fugl eller fisk. Det er slett ikke verst, men det blir ingen højdare, og dermed blir det bare en avmålt firer på terningen.

Det er altså smått med norsk påskeøl i år, og årsaken kan være så enkel at salgssesongen er for kort til at bryggeriene i Norge ser seg tjent med å selge eget påskeøl. Dette varierer fra år til år.

Ideen med å lage påskeøl her til lands er slett ikke ny. Den stammer fra 1930-tallet. Ifølge Øystein Øystås smått legendariske ølbok «Øl til glede» ble påskeøl for første gang lansert i Norge i 1934. Det påskeinspirerte navnet møtte etter hvert mye motbør, og påskeølet forsvant fra markedet etter noen år. På slutten av 1990-tallet var det klart for en ny runde. Da var Hansa bryggeri på markedet med sitt påskebrygg på påskegule halvlitersbokser. Flere fulgte opp med både påskeøl og vårøl. Vårølkonseptet var det nok et ekstra kommersielt triks. Ved å bytte ut påske med vår i navnet, ble salgssesongen betydelig forlenget. Nei, dette med påskeøl står nok mye sterkere i nabolandene våre som i allerede nevnte Danmark og ikke minst i Sverige. Danmarks påskeøltradisjoner går visstnok helt tilbake til slutten av 1800-tallet.

Drar du på handletur til Sverige i påsken, er det mange påskeøl å velge mellom på Systembolaget.De svenske mikrobryggeriene blir bare flere og bedre etter hvert som årene går, og i årets påskekolleksjon finnes blant andre Dugges Golgata Bitter og Dugges Påsklager fra Göteborg. Andre interessante navn er Pumpviken Påskøl og Sigtuna Påskweizen. Også de store bryggeriene er med. Eksempler er Mariestads Påskbrygd og Three Hearts Påskbrygd.

Det behøver jo heller ikke stå påske på etiketten for at ølet skal smake godt i solveggen.

Et godt alternativ blant vanlige butikkøl her i Norge, er Aass Bayer. Dette er et smaksrikt øl som også kan være veldig forfriskende!

Ølet er mørkt, nærmere bestemt mørkebrunt med et fint rødskjær, og det har et gulbrunt skum. Dette er et fyldig øl med en tydelig maltsødme. Samtidig er det et friskt øl med en deilig, perlende bitterhet. Det er antydning til en slags tresmak i ølet, trolig på grunn av gjæren. Det hele munner ut i en lang og god ettersmak. Alkoholinnholdet er 4,7 volumprosent. Husk at smaksrikdommen i et øl som dette kommer best til sin rett ved serveringstemperatur på 11–12 grader, men det smaker kjempegodt kaldt også.

Det skrives stadig om nye bryggerier i inn- og utland. Det er verdt å nevne at Aass Bryggeri i Drammen er Norges eldste med historie helt tilbake til 1834, og at det fremdeles drives av Aass-familien med bryggeridirektør Terje Aass i spissen.

Coisbo Easter Ale:

Aass Bayer:

 Og med det: God påske!

Patriot og brygger

Det er jo egentlig helt utrolig at det går an å dra på nærbutikken og finne øl som Samuel Adams Boston Lager i hyllene. Visst er det nokså dyrt, særlig om du unner deg en sixpack, men at det smaker godt, er det vanskelig å bestride. I tillegg ligger det en smått utrolig historie bak framveksten av The Boston Beer Company, som lager dette velsmakende ølet.

Tidligere ble ølet solgt på Vinmonopolet, men en litt svakere versjon på 4,7 volumprosent har ført det ut i dagligvarebutikkene.

Ølet er litt mørkere på farge enn lagerøl vanligvis er. Det har en mørk, gyllen og litt kobberaktig farge, samt et gulhvitt skum. En kraftig og fruktig humlearoma bærer bud om et smaksrikt øl. Ølet er svært fyldig. Denne fylden skaper sammen med en tydelig bitterhet og en god fruktighet en deilig og velbalansert smak som varer lenge. Med andre ord, et kvalitetsøl av de sjeldne!

Historien om The Boston Beer Company og Samuel Adams Boston Lager er et stykke interessant og ganske eventyrlig bryggerihistorie. Bryggeriet ble etablert i Boston i 1984 av Jim Koch. Han kommer fra en tradisjonsrik bryggerimesterfamilie, men han valgte selv å studere ved Harvard.

Han så ingen framtid i bryggeribransjen. De store amerikanske bryggeriene, som Budweiser-produsenten Anheuser-Busch, presset mindre aktører ut av bransjen. Men så fikk Koch det likevel for seg at han ville inn i bryggeribransjen. Han mente det kunne være marked i USA for øl som smakte noe mer enn Miller’s, Budweiser og Coors. Han trodde dessuten at det burde være mulig å ta opp kampen mot importøl som Heineken ved å lage et smaksrikt og godt øl.

Han kjøpte like godt et gammelt bryggeri i Boston, og etter hvert så Samuel Adams Boston Lager dagens lys. Dette ølet ble for sikkerhets skyld lansert i Boston på Patriot’s Day i 1985, og kort tid senere ble ølet, som er brygget etter en gammel oppskrift fra Kochs familie, kåret til «The Best Beer in America». Denne tittelen ble lenge brukt for hva den var verdt. Senere ble det flere priser, og nå er det slagordet «America’s World-Class Beer» som benyttes.

Bruken av Samuel Adams-navnet på ølet er selvsagt alt annet enn tilfeldig. Samuel Adams (1722–1803) fra Boston var patriot og en av «the founding fathers», altså en av dem som skrev under på den amerikanske uavhengighetserklæringen i 1776. Med tanke på dette er det en morsom detalj at signaturen til Adams preger alle ølflaskene fra bryggeriet. Sjekk selv! Samuel Adams var dessuten en habil ølbrygger, så slik sett var han en velegnet frontfigur for det som i begynnelsen var et lite bryggeri, som også benyttet seg av slagordet «Think Independent».

Fra en sped start er The Boston Beer Company nå et av de ledende, uavhengige bryggeriene i USA. Sam Adams-øl er tilgjengelig nesten overalt, og ølet eksporteres til mange deler av verden, Norge inkludert. Selskapet har bryggerier flere steder i USA, blant annet i Kochs hjemby Cincinnati. Boston Lager er fortsatt nummer en, men mange andre ølmerker er kommet til, for eksempel det sterke og rådyre Samuel Adams Utopias, som Soundgarden i Elverum for et par år siden arrangerte en egen smaking av:

130 kroner for fire centiliter!

Sensasjonelt alkoholfritt øl fra Skottland

Må man drikke alkoholfritt øl, er selvsagt både Munkholm og Clausthaler helt greit.

Men det er ikke slik at alkoholfritt øl må være ensbetydende med pilslignende brygg med litt for mye vørtersmak.

Nei, det kommer stadig spennende alkoholfritt øl på markedet. Det er bare å tenke tilbake på det alkoholfrie, men smaksrike Riksøl fra Atna.

Riksølet er borte, men fra Skottland kommer det alle beste alkoholfrie ølet jeg noen gang har smakt, nemlig Nanny State fra Brewdog.

Nanny State er et ravfarget øl med et gulbrunt skum. Det har en uhyre rik humlearoma, og ikke overraskende er det en fantastisk god humlebitterhet som dominerer smaksbildet.

Men ølet har også innslag av harpiks og sitrus. Samtidig er det nok sødme i ølet til å balansere humlebitterheten. Det smaksrike og friske ølet har en lang og rik ettersmak av det humlearomatiske slaget.

Det er visstnok brukt åtte ulike typer spesialmalt, samt humle av typen amarillo og centennial i bryggingen av dette ølet.

Resultatet er særdeles vellykket, for et mer spennende alkoholfritt øl er det vanskelig å finne.

Det er litt humor i navnet på ølet. Nanny State kan oversettes til barnepikestaten, og det er et britisk uttrykk som brukes for å beskrive en overbeskyttende stat som mer enn gjerne blander seg inn i innbyggernes ve og vel og ikke minst personlige frihet.

Uttrykket ble første gang brukt, så vidt jeg vet, av det konservative parlamentsmedlemmet Iain Macleod i 1965 da han i sin spalte i magasinet The Spectator refererte til «what I like to call the nanny state».

Statlige myndigheter vil jo gjerne at innbyggerne skal drikke minst mulig alkohol, så hva er da mer naturlig enn å kalle et alkoholfritt øl Nanny State. For sikkerhets skyld, så er Nanny State en del av det statlige Vinmonopolets alkoholfrie utvalg.

Da ølet først ble lansert kostet det godt under 20 kroner, nå koster det godt over 20 kroner. Det er litt trist, for mange vil nok nøle med å kjøpe alkoholfritt øl som er dyrere enn vanlig øl, samme hvor godt det er.

Kikker du nøye på etiketten,  vil du se at Nanny State inneholder 0,5 prosent alkohol.

Det er faktisk helt vanlig at alkoholfritt øl inneholder en liten mengde alkohol siden det har vært gjennom en gjæringsprosess. Ifølge loven kan det være inntil 0,7 volumprosent alkohol i alkoholfritt øl.  Hansa Borg Bryggerier opplyser for eksempel at det er 0,4 til 0,5 prosent alkohol i bestselgeren Clausthaler.