Bøker om øl, ølturer og ølbrygging

Det er jo gjerne slik at det ene drar det andre med seg, også når det gjelder øl. Blir man interessert i øl utover det å drikke en sixpack med lyst lagerøl i ny og ne, er det fint med kunnskap. Kunnskap kan man hente både på nett (som nå!) og i aviser og blader.

Likevel er det fortsatt flott med bøker, ikke minst påkostede, fine bøker med opplysninger om øl, bryggerier og steder å reise til.

I høst har det allerede kommet fire nye ølbøker på norsk, to av dem om det å brygge øl selv!

——— ——— ——— ——— ——— ——— ——— ——— ——— ———

Espen Smith:
Espens Ølsafari
(Gursli Berg Forlag)

Espen Smith holder populære ølforedrag, og han har tidligere skrevet boka «Ikke bare øl». Nå er han ute med en livsbejaende bok om de beste ølturene og den beste ølmaten. Boka flommer over av fortellerglede, og den er flott illustrert av fotograf Niklas Lello.

Ølturene går til Danmark, Skottland, Tsjekkia, Tyskland, Belgia og Oslo. Problemet med boka er at den kan virke litt rotete i tillegg til at den ofte handler mer om Espen Smith selv enn om øl. Likevel er det en bok å ta en nærmere kikk på om du er ute etter øloppskrifter eller spennende puber og kneiper å oppsøke for eksempel i Oslo, München eller Edinburgh.

——— ——— ——— ——— ——— ——— ——— ——— ——— ———

Tim Webb & Stephen Beaumont:
Den nye store ølboka
(Pegasus forlag)

Dette er en virkelig flott bok for den som vil tilegne seg kunnskap om øl fra hele verden, Norge inkludert. Ved første øyekast kan boka framstå som en oppfølger til den avdøde ølskribenten Michael Jacksons klassiker «Den store ølboken», men i virkeligheten er dette den norske oversettelsen av «The World Atlas of Beer» (som blant annet satte Atna på det internasjonale ølkartet).

Dette er en bok som oser av fagkunnskap og innsikt. Noen uforståelige feil skjemmer riktignok boka, men jeg har sjekket originalutgaven og funnet ut at de stort sett skyldes oversettelsen, dessverre.

Boka tar for seg øltyper, ølmerker, bryggerier, steder å reise til, ja, alt hva man kan forlange av en skikkelig fin ølbok.

——— ——— ——— ——— ——— ——— ——— ——— ——— ———

Thomas Horne & Colin Eick
Ølbrygging fra hånd til munn
Kagge Forlag

 

Denne flotte boka har to funksjoner, den kan både fungere som en innføring i ølbrygging og som en fin oppslagsbok om øl, som samtidig byr på en presentasjon av mange av de nye bryggeriene i Norge, Atna Øl inkludert. Det gjør at boka kan være interessant også for dem som ikke har noen planer om å brygge øl, men som nøyer seg med å drikke og lese.

Boka er delt opp i ulike kapitler, som blant annet presenterer ølets historie, øltyper, ingredienser i øl, bryggeutstyr og selve bryggeprosessen. Selve godbiten er besøkene på ulike bryggerier rundt om i Norge, der bryggerimestrene deler noen av oppskriftene sine med leserne. Det må også nevnes at denne boka er illustrert på en innbydende og god måte.

——— ——— ——— ——— ——— ——— ——— ——— ——— ———

Gustav Foseid
Håndbok i ølbrygging
Kagge Forlag

 

Dette er en ren fagbok for dem som har ambisjoner om å begynne å brygge øl selv. Boka, som er skrevet av en tidligere norgesmester i hjemmebrygging, er av det mer tekniske slaget og inneholder grundige forklaringer om framgangsmåte og utstyr. For dem som vil brygge selv, er trolig Håndbok i ølbrygging enda mer nyttig enn Ølbrygging fra hånd til munn, som i tillegg må regnes som et praktverk.

Foseids bok er en nøkternt utstyrt håndbok der målgruppen er folk som virkelig vil brygge sitt eget øl, en slags hjemmebryggerbibel så å si.

Reklame

Folk sto i kø for sagnomsust øl

Lenge før åpningstid torsdag morgen var det kø på Vinmonopolet i Hamar da 12 flasker av det som blir betegnet som verdens beste øl ble lagt ut for salg.

– Vi hadde kø fra 08.30 tipper jeg. Vi delte fortløpende  ut kølapper til kundene. Alt ølet ble solgt ut med en gang. Nå er det tomt! opplyser butikksjef Martin Lillemæhlum.

 Westvleteren 12 blir igjen og igjen blir kåret til verdens beste øl. Siden ølet kommer fra et lite klosterbryggeri med begrenset kapasitet og uten vilje til å øke produksjonen i takt med etterspørselen, er dette blitt et myteomspunnet og svært vanskelig øl å få tak i.

Westvleteren 12 er et helt brunt øl med et beskjedent gult skum. Det lukter karamell og tørket frukt. Det er et mykt og rundt øl med mange smakstoner, de mest påfallende er den sviske- og daddelaktige sødmen og smaken av brent malt. Nettopp innslaget av brent malt gir ølet balansen som er nødvendig i forhold til den tunge sødmen. Ølet er sterkt, det har et alkoholinnhold på 10,2 volumprosent, og det føles varmende. En lett bitterhet trer også fram i den lange og uhyre komplekse ettersmaken. Dette er virkelig et øl å nyte om man er så heldig å få tak i en flaske. Om det er verdens beste øl, er selvsagt umulig å si. Jeg nøyer meg med å slå fast at det smaker svært godt, og å konstatere at det gang på gang blir kåret til verdens beste øl på ulike nettsteder og ølpublikasjoner. Ølnettstedet www.ratebeer.com er et eksempel på det.

At ølet er så ettertraktet har selvsagt også å gjøre med at det er så vanskelig tilgjengelig. For noen år siden var det ikke noe problem å få tak i ølet, i alle fall ikke i ølbutikker og på ølkafeer i Belgia.

Etter at ølet ble kåret til verdens beste øl, har det blitt verre. Jeg har faktisk ikke sett det på mange år, før jeg kom over noen flasker på Alko, den finske motsatsen til Vinmonopolet, i Helsinki i sommer og på ølkafeen Cambrinus i Brugge i Belgia nå i høst. Ølet var også tilgjengelig på Systembolaget i Sverige i vinter.

Det kan jo virke som om noe er i ferd med å skje, for i henhold til tradisjonen må de som vil kjøpe ølet møte opp personlig på bryggeriet i den lille landsbyen Westvleteren i Vest-Flandern.

Ikke nok med det, for å få kjøpt øl må man også ha bestilt på forhånd, avtalen er at man ikke får kjøpt mer enn en kasse (24 flasker), og at ølet ikke kan selges videre. Bryggeriets offisielle pris på en kasse Westvleteren 12 er 40 euro. Da kan man jo gjøre seg sine tanker om utsalgsprisen rundt omkring.

I Finland var ølet like dyrt som på Vinmonopolet, og selv ølkafeen i Brugge tok 11,95 euro per flaske. Begrenset tilgjengelighet får folk til å gå helt av hengslene …

Hva er så det spesielle med dette bryggeriet? Det er et av verdens åtte trappistbryggerier (det er seks i Belgia, ett i Nederland og ett (nytt) i Østerrike).

Disse bryggeriene tilhører klostre tilknyttet trappistordenen, den katolske kirkes strengeste orden, og de drives av trappistmunker. De brygger det de trenger for å tjene penger til livets opphold, drift av klostrene og til veldedige formål.

I alle år har det vært slik at Westvleteren-flaskene ikke har hatt etikett engang. Fargen på korken viste hvilket øl som var i flasken. Westvleteren 12 hadde gul kork. Det finnes også Westvleteren-øl med blå og grønn kork. De nye Westvleteren-flaskene er utstyrt med en påmalt etikett. Kanskje magien er brutt?