Vi skriver 2017, og i år er det 20 år siden jeg begynte å skrive ukentlige ølspalter, først i Hamar Arbeiderblad, senere i Østlendingen, Hamar Dagblad og i Amedias eAvis Rix. I 1997 var utvalget av øl her til lands ganske snevert sammenlignet med nå. For eksempel var det ikke tillatt å importere øl, som var sterkere enn sju prosent. Ikke engang Vinmonopolet fikk selge sånt øl. Kjente belgiske øl som Duvel, Westmalle og Westvleteren var rett og slett forbudt i Norge, men det forbudet satte EU en stopper for på slutten av 1990-tallet.

Røhne Bryggerhus:
Bikkjehøgda India Pale Ale og
Tællbergroa Stout
Noe annet som var ganske utenkelig i 1997, men som er mulig nå, er å kjøpe øl, i alle fall øl med butikkstyrke (4,7 volumprosent eller svakere), direkte fra småprodusenter – som for eksempel Røhne Bryggerhus i Stange.
Det har lenge vært kjent at bonde Erling Vold og kameratene Gaute Nøkleholm, Per Chr. Standerholen og Erik Habberstad har holdt på med ølbrygging i det gamle gulrotpakkeriet på gården Røhne Nedre i Stange. Etter at fylkestinget i Hedmark besøkte gården i fjor vår, ble det blant annet medieoppslag om Napoleonsølet, som etter sigende var rødt (med farge fra rødbeter), men som ikke så veldig mange fikk smakt på. Eksperimentet var visst ikke helt vellykket. Navnet på ølet viste til de gamle veggmaleriene av Napoleon på gården.

Det var ventet at øl fra Røhne Bryggerhus skulle serveres på den store matmessa Midt i matfatet i Vikingskipet i Hamar i oktober, men alle tillatelser var ikke på plass, og Røhne-ølet forble på gården. Men i midten av desember gikk det gjetord (på Facebook) om at øl fra bryggerhuset var tilgjengelig. Kun en kveld, og kun i noen få timer. Det var nesten noe westvletersk over det hele. Da tenker jeg på det belgiske trappistølet Westvleteren, som i teorien (men ikke i praksis) kun er til salgs på klosteret, og kun etter reservasjon via klosterets øltelefon. Riktig så strengt var det ikke i Stange, men det føltes spesielt å kjøre den mørke vegen langs jernbanelinja sørover fra Stangebyen. Det var langt nok til at jeg begynte å lure på om jeg hadde kjørt feil, men kort nok til at jeg ikke ga opp. Plutselig var gården der. Fakler viste veg, og på veggen på det gamle gulrotpakkeriet, som nå er bryggeri, lyste det to bokstaver formet i lyslenker: ØL.
De beste ølene som var til salgs denne kvelden, var Bikkjehøgda India Pale Ale og Tællbergroa Stout. La oss smake på IPA-en først: Et mørkebrunt øl med et gulbrunt skum og en humlearoma med innslag av sitrus. Ølet er fyldig med mye humlebitterhet i smak og ettersmak. Ølet er både behagelig og smaksrikt.
Tællbergroa Stout er et helt svart øl med et gulbrunt skum. Det er hint av kaffe, sjokolade, lakris og granbar både i aromaen og i smaken. Det er et fyldig og godt øl, ja, rett og slett en velsmakende stout!
Røhne Bryggerhus brygger lite om gangen, og det gikk raskt tomt før jul. Snart får bryggerhuset nytt produksjonsutstyr med større kapasitet. Det er bare å glede seg!