Klassisk engelsk øl

Maybe it’s because I’m a Londoner

That I love London so

Maybe it’s because I’m a Londoner

That I think of her wherever I go

I get a funny feeling inside of me

Just walking up and down

Maybe it’s because I’m a Londoner

That I love London so. (Hubert Gregg – 1947)

De innledende strofene fra Hubert Greggs «Maybe it’s because I’m a Londoner» er inkludert i denne ølspalten så vi skal komme i riktig stemning for et klassisk engelsk øl, nemlig Young’s Special London Ale.

Hvis du kikker på flaskeetiketten i tillegg, ser du silhuettene av så vel St. Paul’s Cathedral som Tower Bridge, Big Ben og London Eye. Kan det bli mer londonsk enn dette?

Ja, for dessverre er ikke Young’s Special London Ale brygget i London lenger. Det familieeide Young’s Brewery i London ble i 2006 slått sammen med et annet familieeid bryggeri, Charles Wells Ltd. i Bedford, til Wells & Young’s Brewing Company. London-bryggeriet ble straks nedlagt og produksjonen flyttet til Bedford, som ligger nord for London. Hvorfor skal jeg komme tilbake til.

Først må vi smake på brygget som fortsatt oppfattes som et London-øl. Det som er helt sikkert, er at dette ølet ikke skuffer dem som liker klassisk engelsk øl, det vil si overgjæret øl (ale) som er ettergjæret på flasken. Flasker med slikt øl er gjerne merket «Bottle Conditioned Ale», et uttrykk som viser til at ølet er flaskemodnet. Special London Ale er et kobberbrunt øl med et tett, gult skum. Det har en fruktig aroma. Innledningsvis framstår ølet som svært fyldig med mye maltsødme og hint av karamell. Den umiskjennelige og gode fruktigheten som gjerne preger en god ale er også til stede. Det er videre mye humlebitterhet i ølet, noe som blir spesielt tydelig i ettersmaken. Med andre ord Special London Ale er et komplekst, velsmakende og godt engelsk øl. Alkoholinnholdet er 6,4 volumprosent, noe som betyr at dette er et øl som er å få tak i på Vinmonopolet.

Jeg synes neimen ikke det er mange årene siden jeg satt på T-banen i London på veg ut til Wandsworth på sørsiden av byen for å besøke Young’s Brewery, et flott og ærverdig bryggeri med en tilhørende koselig pub. Og ikke bare det, bryggeriet hadde bryggerihester i stallen, samt sin egen vær (på engelsk: ram). Væren var bryggeriets maskot og symbol. Bryggeriet, som hadde aner helt tilbake til 1500-tallet, og som ble overtatt av Young-familien i 1831, ble nemlig kalt The Ram Brewery. Det var på denne ene turen til The Ram Brewery i 2005 at jeg fikk vite de dårlige nyhetene. Tomta som bryggeriet lå på, var blitt så verdifull at den rett og slett ble solgt med tanke på eiendomsutvikling.Brygging måtte gi tapt for bygging. Dermed sto det nest siste av de tradisjonsrike London-bryggeriene for fall. Det siste av dem, Fuller’s Brewery, som ble etablert i 1845, holder det fortsatt gående i Chiswick, ikke langt fra Heathrow, men mer om det en annen gang.