Årets ølhund

Bjørn-Frode Løvlund ble kåret til «Årets ølhund» under årets juleølpremiere i regi av Bryggeri- og drikkevareforeningen torsdag kveld. Årets Ølhund 2022 er en fremmed fugl i norske avisspalter, en representant for en type journalistikk som han dessverre er nesten alene om i dagens medieverden.

Årets Ølhund 2022 er tegnet av Frode Øverli.
Årets Ølhund 2022 er tegnet av Frode Øverli.

Mens avisene flommer over av vin-omtaler, er de faste ølspaltene fraværende. Men journalist Bjørn-Frode Løvlund holder stand med sin ukentlige ølspalte, først i Hamar Arbeiderblad fra 1997, så «Ølspalten» i Østlendingen fra 2012. Denne spalten trykkes i Østlendingens papirutgave hver lørdag, og den kan også leses i Solungavisa hver torsdag. Den publiseres også på nett på ostlendingen.no.

Løvlund har jobbet på Hamar Bryggeri, er medlem av The British Guild of Beer Writers, har besøkt flere bryggerier enn de fleste, og smakt seg gjennom et utall øl både i Norge og i en rekke andre ølland. Årets Ølhund 2022 er en ekte ølhund!

Prisen «Årets ølhund» deles ut av Bryggeri- og drikkevareforeningen, og ble første gang delt ut i 1973. Tidligere vinnere er bl.a Rolv Wesenlund, Petter Nome, Odd Børretzen, Trine Skei Grande og Ølportalen.

Reklame

Påskebrunt i glasset

Utvalget av påskeøl her til lands har hatt en tendens til å gå litt i bølger. Påskeøl ble lansert for første gang i 1934, men navnet møtte motbør og påskeølet forsvant etter hvert fra markedet. På slutten av 1990-tallet viste Hansa i Bergen veg med påskebrygg på påskegule halvlitersbokser, noe flere andre bryggerier fulgte opp med både påskeøl og vårøl. Nå er det først og fremst håndverksbryggeriene, som holder påskeøltradisjonen i hevd med ulike typer øl med påske i navnet, og som bryggerne mener kan fungere bra i påskesola.

Nøgne Ø: God Påske

Det nå Hansa-eide bryggeriet Nøgne Ø i Grimstad holder koken og kommer stadig opp med godt øl. Årets påskeøl er ikke noe unntak. Ølet er lysebrunt og veldig uklart med et hvitt skum og en fruktig, krydderaktig duft av aprikos og koriander. Innledningsvis smaker ølet som et belgisk hveteøl med innslag av både krydder og frukt før en ettersmak med mye bitterhet slår inn. Det står ikke angitt øltype på flasken, men dette ølet framstår som en velsmakende utgave av en såkalt White IPA, som er en blanding av India Pale Ale og belgisk hveteøl. Ølet har et alkoholinnhold på 7,5 volumprosent, noe som gjør at det også virker en tanke varmende, og det kan jo komme godt med i påsken.

Kinn Bryggeri: Påskeøl

Bryggeriet i Florø har brygget en klassisk India Pale Ale av engelsk type til påske. Ølet er lysebrunt og uklart med en lett humleduft og et gult skum. Ølet byr på en perlende bitterhet og noe fruktighet, mens en streng humlebitterhet trer fram i ettersmaken. Ølet er helt ok, men med tanke på hva Kinn Bryggeri har å by på ellers, er påskeølet litt dødt og kjedelig. Det er ikke mange ukene siden Kinn innkasserte tre seksere i en og samme ølspalte, og personlig ville jeg valgt både Skoddehav, Kveldsbris og Vestkyst framfor påskeølet. Det betyr at det ikke er grunn til å fortvile om dette påskeølet skulle være utsolgt på Vinmonopolet. Alternativene er bedre!

Klostergården Håndbryggeri: Påskeøl

Påskeølet fra Klostergården er ufiltrert og kobberfarget med et gult skum og en god humlearoma. Det er et nokså bittert øl med et lett preg av røykmalt. Ølet virker litt ubalansert, for det har ikke nok fylde til å bære bitterheten. Alkoholinnholdet er seks volumprosent.
Klostergården Håndbryggeri ble etablert i 2009 i Frosta kommune. Det holder til på øya Tautra i Trondheimsfjorden. I tillegg til bryggeri byr Klostergården både på gårdsmatproduksjon, servering og overnatting. Rett ved Klostergården ligger ruinene etter et cistercienserkloster fra 1207. Ifølge Store norske leksikon er cistercienserordenen en romersk-katolsk munkeorden som ble grunnlagt i 1098 med moderkloster i Cîteaux (latinsk Cistercium) i Bourgogne i Frankrike. Som jeg har påpekt før; det kan være mye å lære av en flaske øl!

Smaken av England

 

 

Det skrives side opp og side ned om de nye bryggeriene, men av og til kan det være godt å vende tilbake til røttene. Det skal vi gjøre nå ved å smake på tre brygg fra Englands eldste bryggeri, Shepherd Neame, som ble etablert så tidlig som i 1698. Det ligger i Englands humledistrikt langs toglinja mellom London og Dover, i den lille byen Faversham i Kent. Bryggeriet henter navnet sitt fra to tidligere eiere, Samuel Shepherd og Percy Beale Neame. Neame-familien er fortsatt inne på eiersiden og sitter i bryggeriets styre.

Shepherd Neame: Double Stout

Dette er virkelig en drøm av et øl for dem som liker de mørke gleder. Ølet er helt svart med et gulbrunt skum. Det lukter innbydende av brent malt og kald kaffe. Best av alt er det at ølet er uhyre velsmakende. Det har en fyldig, rund smak med et brent preg. Det er innslag av sjokolade, kaffe og svisker. Samtidig er ølet nokså tørt. Det er med andre ord ikke for søtt på noen måte. Ølet har også en lang og god ettersmak, der en elegant bitterhet gir seg til kjenne.

Det er viktig ikke å servere dette ølet altfor kaldt, dersom man vil nyte alle smaknyansene. Alkoholinnholdet i denne klassiske utgaven av en engelsk stout er 5,2 volumprosent.

Shepherd Neame: India Pale Ale

Nå til dags er vi vant til at øl av typen India Pale Ale er amerikanske eller amerikanskinspirerte humlebomber av en annen verden. Det er ikke meg imot, men det er alltid interessant å smake på en klassisk engelsk India Pale Ale. Også her er humlebitterheten absolutt til stede, men må en mer nøktern måte. India Pale Ale fra Shepherd Neame, som har et alkoholinnhold på 6,1 volumprosent, er et kobberfarget øl med et gult skum og en streng humleduft ispedd et innslag av rosin. Innledningsvis er det et tydelig maltpreg på ølet, men humlebitterheten kommer snart. Ettersmaken er lang med mye og streng bitterhet. Dette er en god IPA av engelsk type.

Shepherd Neame: Bishops Finger

I likhet med Double Stout og India Pale Ale er også Bishops Finger tilgjengelig i Vinmonopolets bestillingsutvalg. Ølet er kastanjefarget med et gult skum og en litt tung aroma. Ølet er fyldig med mye og god maltsmak. Ølet har også noe fruktighet og ikke minst bitterhet nok til å balansere maltsødmen. Ølet, med et alkoholinnhold på 5,4 volumprosent, er rett og slett en likandes kraftkar, særlig for dem som setter pris på deilig maltsmak.

Navnet Bishops Finger er for øvrig hentet fra et gammelt skilt, formet som en finger, på pilegrimsleden mot Canterbury-katedralen, der erkebiskop Thomas Becket ble myrdet i 1170. I nesten 400 år etter biskopens død, fram til det ble ødelagt i 1538, var skrinet med hans relikvier et viktig pilegrimsmål i Europa.

Det kan i sannhet være mye å lære av en flaske øl!

Bestselgerne i 2014

 

 

Vinmonopolet selger stadig mer øl, og utvalget blir hele tiden større og bedre. Bare husk utvalget av juleøl, som omfattet over hundre forskjellige ølmerker! Likevel er det ett ølmerke fra den gamle tiden som holder stand, og som nok en gang troner på bestselgertoppen, både nasjonalt og her i Hedmark. Det er Hansa Sterkøl, som det i 2014 ble solgt 84.460 liter av. Jeg antydet for ett år siden at dette ølet kanskje var på vikende front. Men den gang ei. Salget av Hansa Sterkøl økte derimot med over 4.000 liter i 2014. Forstå det den som kan!

I Hamar, som er det største Vinmonopolet i Hedmark, er situasjonen en annen. Hansa Sterkøl ligger fortsatt på topp også her, men det er bare et par ølkasser ned til det tyske Paulaner Hefe-Weissbier på andreplass.

Her er ølmerkene som solgte best på landsbasis på Vinmonopolet i 2014 (med antall liter i parentes):

1. Hansa Sterkøl (84.460) – Norge.

2. Erdinger Weissbier (66.270) – Tyskland.

3. Paulaner Hefe-Weissbier (45.211) – Tyskland.

4. Kinn Vestkyst Indiaøl (38.378) – Norge.

5. Aass Juleøl Premium (36.917) – Norge.

6. Nøgne Ø India Pale Ale (36.762) – Norge.

7. Ringnes Extra Gold (36.092) – Norge.

8. Singha Lager (35.129) – Thailand.

9. Ringnes Julebokk (33.701) – Norge.

10. Krusovice (33.391) – Tsjekkia.

11. Mack Juleøl (32.711) – Norge.

12. Ægir India Pale Ale (32.052) – Norge.

13. Ringnes Juleøl (27.553) – Norge.

14. Brewdog Punk IPA (26.361) – Skottland.

15. Aass Juleøl Vellagret (26.141) – Norge.

16. Dahl Juleøl (23.753) – Norge.

17. Nøgne Ø Two Captains Double IPA (22.768) – Norge.

18. Kinn Slåtteøl (21.715) – Norge.

19. Krönleins Stockholm Festival Beer (20.842) – Sverige.

20. Hansa Juleøl (20.741) – Norge.

21. San Miguel Especial (20.550) – Spania.

22. Nøgne Ø God Jul (19.682) – Norge.

23. Gull Mack (19.082) – Norge.

24. Frydenlund Bokkøl (17.870) – Norge.

25. Aass Bock (17.803) – Norge.

26. Duvel (17.145) – Belgia.

27. Haandbryggeriet Fyr og Flamme IPA (17.119) – Norge.

28. Mack IPA (16.807) – Norge.

29. Estrella Inedit (16.661) – Spania.

30. Erdinger Weissbier Dunkel (16.546) – Tyskland.

Vinmonopolet selger også alkoholfrie øl. Bestselgeren i 2014 ble tyske Weihenstephaner alkoholfritt hveteøl (8.874 liter) og det humlesterke Brewdog Nanny State fra Skottland (6.214 liter).

Vil du se Vinmonopolets 200 øl på på topp i 2014, klikk HER!

En flom av ølbøker

 

Interessen for spesialøl blir bare større og større blant folk. Dette preger ikke bare butikkene og vinmonopolutsalgene i form av økt utvalg. Nei, også i bokhandlene ser man resultatet av dette. I år som i fjor har det kommet en mengde nye ølbøker på markedet, og flere av dem selger godt. Et eksempel på det er den omfattende Ølboka av Jørn Idar Almås Kvig. Men Kvig er ikke alene på markedet med ny ølbok og håp om god representasjon under juletrærne om noen uker. Her er tre andre eksempler:

 

Hugo Ivan Hatland, Gahr Smith-Gahrsen og Skjalg Ekeland: Den norske ølrevolusjonen
Kagge Forlag

Dette er en flott bok. Ikke bare forteller den historien om norsk bryggeribransje etter årtusenskiftet på en levende og interessant måte, den inneholder også svært mye av interesse for dem som vil brygge selv. Den kjente hjemmebryggeren Gahr Smith Gahrsen, som nå er bryggmester på 7 Fjell Bryggeri i Bergen, skriver om bryggingens hemmeligheter og deler oppskrifter, mens Hugo Ivan Hatland forteller historien om ni utvalgte bryggerier, blant dem Nøgne Ø og Ægir. Spennende er det at historiene om Hansa og Ringnes også er med. Selv de startet i det små en gang. Skjalg Ekeland bidrar med fine, ujålete bilder.

Thomas Horne, Colin Eick og Eivind Stoud Platou: Øl & Mat Hånd i Hånd
Kagge Forlag

 

Her er oppfølgeren til fjorårets Ølbrygging fra hånd til munn, som jeg likte svært godt. Det var en bok som ga en fin innføring i ølbrygging, samt gode presentasjoner av flere nye bryggerier, deriblant Atna Øl. Den nye boka handler om øl og mat. Jeg er interessert i begge deler, men lar meg ikke rive helt med. Det første som slår meg er bokas påtrengende og brosjyreaktige layout og de mange litt for smarte bildene av ølflasker sammen med øl i diskutable glass. Dette er selvsagt for detaljer å regne. Vil du vite mer om øl i mat, eller hva slags øl som passer til ulike matretter, inneholder boka en rekke tips.

Lars Marius Garshol: Lithuanian Beer – A rough guide

Dette er den norske bokhøstens suverent særeste ølbok, noe som gjør at den er ganske herlig. Ølkjenner og ølblogger Lars Marius Garshol oppdaget at litauisk øl og ølkultur er så interessant at han bare måtte skrive en bok om temaet. Boka, som er skrevet på engelsk, er gitt ut på eget forlag. Den kan lastes gratis ned fra bokas hjemmeside, eller kjøpes i trykt utgave fra Amazon. Det er en forholdsvis enkel bok med et komplisert innhold, men er man seriøst interessert i øl, er dette interessant. Garshol forteller om ulike øltyper i Litauen, og om landets ølkultur og ølhistorie. Han gir en oversikt over bryggeriene og ikke minst interessante ølsteder, både i Vilnius og på vanskeligere tilgjengelige steder. Leser man denne boka, kan man jo fort finne på å ta seg en tur til Litauen for å sjekke ut øltypene som beskrives.

 

Juleøltesten 2014

Tiden er inne for å smake på 2014-årgangen av det klassiske, norske juleølet. Juleølet dukket opp i butikkene og på Vinmonopolet allerede i begynnelsen av november. Det er likevel først når jula nærmer seg for alvor at det blir skikkelig godt med juleøl. Utvalget av juleøl fra inn- og utland er større enn noen gang, spesielt på Vinmonopolet. Uansett er det noe spesielt med det klassiske, norske juleølet. Da tenker jeg på det mørke ølet, som har et alkoholinnhold på rundt 6,5 volumprosent, og som selges på Vinmonopolet. Det er den typen øl som er representert i årets juleøltest. Juleølet er blindtestet, og det var det elegante og sødmefylte juleølet fra E.C. Dahls Bryggeri i Trondheim og det smaksrike ølet Julefnugg fra Berentsens Brygghus i Egersund, som kom best ut. I år som i fjor var det juleølet fra Hansa Bryggeri i Bergen og Macks Ølbryggeri i Nordkjosbotn som kom dårligst ut.

 

 

 

 

E.C. Dahls Bryggeri: Dahls juleøl

Et virkelig julefarget øl med tydelige rødtoner. Skummet er gult, og ølet dufter deilig av karamell. Ølet har en elegant, fløyelsmyk smak. Det er et veldig avbalansert og rundt øl med mye karamellaktig sødme og et slør av bitterhet, som balanserer ølet perfekt. Et veldig godt juleøl av klassisk type.

 

 

 

Berentsens Brygghus: Julefnugg

Dette ølet er helt mørkt med et fint rødskjær og et gulbrunt skum. Det har en deilig aroma, brent og krydderaktig. Dette er et øl med veldig mye smak. Her er det både bitterhet og brent malt så det holder. Det er også en fin sødme i ølet, samt en lang og god ettersmak.

 

Aass Bryggeri: Aass Premium Juleøl

Her er et kobberbrunt øl med et hvitt skum og en lett humleduft. Ølet er smaksrikt uten å virke tungt. Det har både god fylde i form av en rik maltsødme og en tydelig humlebitterhet i smak og ettersmak. Med andre ord er dette et behagelig og velsmakende juleøl.

Christianssands Bryggeri (CB): Juleøl

Dette ølet er mørkebrunt med et innbydende rødskjær og et gulbrunt skum. Aromaen har både et tydelig humlepreg og et hint av karamell. Det er en granbaraktig humlesmak både i smak og ettersmak. Kombinert med en fin sødme gir dette et velsmakende og velbalansert øl.

Haandbryggeriet: Nissefar

Dette ølet er nesten helt svart. Det lukter av brent malt og kald kaffe med hint av krydder og lakris. Det fyldige ølet smaker ganske overveldende av granbar og kald kaffe. Det er mye bitterhet både i smak og ettersmak. Ølet er godt, men spesielt. Med et alkoholinnhold på sju volumprosent er ølet også blant de sterkeste i testen.

Grans Bryggeri: Lade Gaards Brygghus Sterk Juleøl

Dette er et mørkebrunt, nesten svart juleøl med en lakrisaktig duft. Det er mye bitterhet i ølet, som også smaker av kald kaffe i tillegg til at det er litt syrlig. Det har en lang, god ettersmak med et bittert preg. Alt i alt er dette et godt og behagelig øl med mye smak.

 

 

 

 

Atna Øl: Atna Julenisjeøl

Her har vi et mørkebrunt, uklart øl med et fint rødskjær og et gulbrunt skum. Ølet har en svak duft av karamell. Smaken er litt besk og granbaraktig, noe som balanseres av en god sødme. Ettersmaken er veldig bitter. Alkoholinnholdet er 7,5 volumprosent, noe som betyr at dette er testens sterkeste øl.

Sagene Bryggeri: Sagene Sterk Jul

Fra et nokså nyetablert bryggeri på Sagene i Oslo kommer et mørkebrunt juleøl med rødskjær og en karamellaktig aroma. Smaken er litt treaktig med mye sødme og noe bitterhet. Alt i alt har dette ølet en nokså mild smak på tross av granbarpreget som kommer fram i ettersmaken.

 

 

 

 

Lervig Aktiebryggeri: Lervigs jul

Dette er et brunt øl med rødtoner. Det har en spiss lukt av furunål. Det smaker også av furunål kombinert med en litt klissete sødme. Ettersmaken er i overkant kort. Ølet virker en smule ubalansert og rart, rett også slett, men helt ueffent er det likevel ikke. Alkoholinnholdet er 6,8 volumprosent.

Ringnes Bryggeri: Ringnes Juleøl Sterk

Et mørkebrunt øl med rødskjær og en karamellaktig duft med snev av humle. Ølet framstår som søtt og klissete, med noe bitterhet i smak og ettersmak. Bitterheten i ettersmaken klarer ikke å balansere sødmen i ølet, og da blir det for søtt. Alkoholinnholdet i dette ølet er 6,3 volumprosent, denne testens svakeste øl.

Hansa Borg Bryggerier: Borg Juleøl

Her er et mørkebrunt øl med rødskjær, et gulbrunt skum og en duft av karamell og barnål. Ølet smaker forholdsvis lite. Det er riktignok noe sødme i ølet og et innslag av bitterhet i ettersmaken, men ølet utmerker seg ikke på noen måte. Det er rett og slett for anonymt og lett til klassisk juleøl å være.

Hansa Borg Bryggerier: Fredrikstad Juleøl

Dette mørkebrune ølet har en karamellaktig duft, som er ganske så innbydende. Smaken følger ikke helt opp. Ølet har en lett sødme og en lett bitterhet i smak og ettersmak. Ølet er helt greit, men det blir for enkelt og anonymt til å nå høyere opp.

Hansa Borg Bryggerier: Hansa Julebrygg

Ølet har den riktige fargen, mørkebrunt med rødskjær. Skummet er gulbrunt, og duften er svært karamellpreget. Dessverre er smaken nokså skuffende. Ølet er altfor søtt, selv om et innslag av brent malt, samt noe bitterhet i ettersmaken, gjør at helhetsinntrykket ikke blir det aller verste.

 

 

 

 

Macks Ølbryggeri: Mack God Jul

Fargen er det ikke noe å si på, ølet er mørkebrunt med rødskjær, men aromaen er det verre med. Ølet lukter litt småsurt av humle. Smaksmessig klapper ølet raskt sammen. Det virker ubalansert. En viss fylde og noe bitterhet i ettersmaken redder ølet fra bunnkarakter.

Hansa Borg Bryggerier: Hansa Juleøl

Et mørkebrunt øl med rødskjær og et gulbrunt skum. Ølet har en lett humleduft, men en litt flat og klissete smak som etterfølges av en ettersmak preget av en ubehagelig beskhet. Dette var virkelig ikke det helt store, for å si det mildt.

 

Snart klart for årets juleøl

Årets juleøl er allerede presentert for presse og fagfolk på den store juleølpremieren på Vulkan Arena i Oslo 30. oktober. Her stilte 20 bryggerier med 70 sorter juleøl. Det sier litt om omfanget av juleølutvalget i år. Den første uka i november er det i full gang. Da flommer juleølet inn over butikker og vinmonopolutsalg. Bare Vinmonopolet tilbyr over 100 merker fra fjern og nær, det vil si fra inn- og utland, i år. I tillegg kommer juleølet som kan selges i butikkene. Det hele er blitt ganske overveldende. Jeg har tyvstartet og smakt på et juleøl fra Østerdalen og et fra Rogaland.

Rena Bryggeri: Juleøl

Dette er et mørkebrunt og uklart øl med et fint rødskjær og et gulbrunt skum. Det har en deilig duft av nøtter og rosin, og smaken følger opp med mye sødme og et litt nøttaktig og brent preg. En lett bitterhet i smak og ettersmak balanserer det hele og gjør dette ølet til et trivelig bekjentskap, som helt sikkert vil passe godt som følge til julematen. Ølet er tappet på elegante flasker med patentkork. Alkoholinnholdet er 4,7 volumprosent, altså er dette et øl som kan selges i dagligvarebutikkene.

Selv om du ikke har hørt om Rena Bryggeri før, så er det ikke snakk om noe nytt bryggeri. Det er rett og slett bryggeriet på Hovdmoen i Åmot, viden kjent for sin Birkebeinerpils, som har skiftet navn fra Det Lille Bryggeriet til Rena Bryggeri.

Juleølet har sterke tradisjoner i Norge, og det er knyttet en rekke skrevne og uskrevne regler til bryggingen av juleøl. Gulatingsloven, for eksempel, krevde ølbrygging til jul. Hvis ikke påbudet ble fulgt opp av bonden, ventet strenge straffer. Videre måtte juleølet være ferdig til 21. desember, kalt Thomas Bryggers dag på primstaven. Det må sies at dagens bryggerier er tidlig ute i forhold til det, men i moderne tid har det vært tradisjon for at juleølet har blitt lansert den første uka i november.

Berentsens Brygghus: Rogalands Juleøl

Jeg har også smakt på Rogalands Juleøl fra Berentsens Brygghus i Egersund. Dette bryggeriet har tidligere gjort det godt mange juleøltester, blant annet her i Østlendingen. Også årets utgave av Rogalands Juleøl er godt. Dette er et mørkebrunt og klart juleøl med et tydelig rødskjær og et gult skum. Det har en innbydende aroma. Ølet er sødmefylt samtidig som det har en perlende og behagelig bitterhet. Det er velbalansert og friskt og framstår som et godt julematøl. Alkoholinnholdet er 4,7 volumprosent.

 

Tar vi en kikk på Vinmonopolets liste over årets sterke juleøl, er det utrolig mye å velge mellom. Det klassiske norske juleølet, som er undergjæret og sødmefylt med et alkoholinnhold på 6,5 volumprosent, er fortsatt godt representert, men i årets juleølkolleksjon har det fått sterkere konkurranse enn noensinne. Mange mikrobryggerier både i inn- og utland er på plass med overgjærede og fruktige juleølvariasjoner med innslag av krydder. I tillegg til det norske juleølet står juleøl fra Danmark, England, Italia, Belgia, Tyskland, Skottland, Østerrike og Sverige på årets juleølliste fra Vinmonopolet

 

 

 

 

Ølbok med eget øl!

 

Det er ganske sjelden at ei bok kommer på markedet ledsaget av sitt eget øl, men slikt er mulig når forfatteren også er ølbrygger. Den som både skal ha bok og øl, får nok ikke begge deler i bokhandelen. Ølet må kjøpes på Vinmonopolet, ja endog bestilles, for det befinner seg i Vinmonopolets bestillingsutvalg. Ølboka, som boka heter, og det tilhørende Bok-Øl, som slett ikke er noe bokkøl, men en slags india pale ale, er signert Jørn Idar Almås Kvig (28), som ved siden av å brygge og skrive, driver ølimportfirmaet Beer Enthusiast.

Bok-Øl er brygget av Jørn Idar Almås Kvig, og bryggingen har foregått hos Austmann Bryggeri i Trondheim. Målet har vært å lage en norsk utgave av india pale ale, som tradisjonelt er en humlerik og bitter øltype. Det norske elementet er einebær. Hele oppskriften står for øvrig å lese i Ølboka.

Hva kan Bok-Øl by på? Det er et brunt, uklart øl med et gulbrunt skum og en spesiell aroma. Her er det både innslag av humle og einebær. Ølet har et barnålaktig preg både i smak og ettersmak samtidig som det er bra sødme i det. Bruken av einebær gir en spesiell vri på dette ølet, som har et alkoholinnhold på 5,5 volumprosent.

Når det gjelder Ølboka, så har Jørn Idar Almås Kvig favnet bredt. Mer enn en bok å lese fra perm til perm, er Ølboka et oppslagsverk, der det er gjort rede for det meste av det som finnes av bryggerier i Norge, Sverige og Danmark. Boka gir en imponerende oversikt og forteller kortfattet og greit litt om hvert enkelt bryggeris historie. Her er det funnet plass til alt fra de aller minste bryggeriene, som Elgen Mikrobryggeri i Hemsedal, til de aller største som Carlsberg.

Sett med hedmarksøyne er det dessverre et par hull i boka. Atna Øl står omtalt, men verken Det lille bryggeriet (nå Rena Bryggeri) på Hovdmoen i Åmot eller Finnskogen Mikrobryggeri er med i oversikten. Ei heller er den prisbelønte Birkebeinerpilsen fra Åmot nevnt. Slikt trekker ned.

Boka, som er utgitt på Front Forlag, forteller videre om ølets historie. Ulike ølstiler gjennomgås, og det gis råd om hvilke glass som passer til de ulike øltypene. Forfatteren kommer også med tips til dem som vil brygge selv. I boka er det ikke bare oppskriften på forfatterens eget Bok-Øl, som er med, men også øloppskrifter fra danske Hornbeer og norske Nøgne Ø.

Boka er på drøyt 350 sider. En god del sider går med til å omtale ulike øltyper fra de mange bryggeriene. Disse beskrivelsene er ikke skrevet av forfatteren selv, men av bokas redaktør/prosjektleder og bokas billedredaktør med hjelp fra bryggeriene (!). Akkurat det er ikke helt tillitvekkende. Jeg tror det hadde vært like greit å kutte ut alle disse ølomtalene. Da hadde man også sluppet å ty til nødløsninger der man ikke har bilde av de aktuelle ølene, noe som gir boka et litt uferdig preg.

Konklusjon: En innholdsrik og fin bok med visse skjønnhetsfeil.

 

Oktoberfesten i München

 

Stemningen er på topp i München for tiden. Denne helga topper det hele seg, for da avsluttes den årvisse og tradisjonsrike Oktoberfesten. Det gedigne arrangementet begynner alltid med et stort opptog gjennom byen til den store festplassen Theresienwiese, der Münchens borgermester klokka 12 åpner den første tønna med øl og roper «O’zapft ist!», som betyr at ølet er tappet.

Navnet tatt i betraktning er det ikke så rart at de fleste tror at dette er et rent oktoberarrangement, men Oktoberfesten, som varer i 16 dager, arrangeres hvert år fra nest siste lørdag i september til første søndag i oktober.

Festen har lange tradisjoner. Den ble holdt første gang i 1810, for å feire bryllupet mellom Prins Ludwig og prinsesse Therese. Det er München-bryggeriene Spaten-Franziskaner, Paulaner/Hacker-Pschorr, Augustiner, Hofbräu og Löwenbräu som arrangerer Oktoberfesten, og det er bare øl fra disse bryggeriene som serveres. De brygger alle sitt eget oktoberfestøl, og dette serveres i litersglass på Oktoberfesten.

 

 

Löwenbräu: Oktoberfestbier

Det er smått med ekte oktoberfestøl her hjemme, men på Systembolaget i Charlottenberg er det flere oktoberfestøl å velge mellom, blant dem den klassiske Oktoberfestbier fra Löwenbräu. Dette er et gyllent, klart øl med et hvitt skum og god humleduft. Det har en rund smak med bra malt-sødme og god bitterhet i smak og ettersmak. Ølet er selvsagt som skapt for literglassene på Oktoberfesten. Det er verdt å merke seg at alkoholinnholdet er nokså høyt i så måte, 6,1 volumprosent.

 

Spaten-Franziskaner: Franziskaner Weissbier

Selv om oktoberfestøl fra München glimrer med sitt fravær her hjemme, er det likevel godt øl fra de klassiske München-bryggeriene å oppdrive. Nå i september dukket for eksempel Franziskaner Weissbier opp i Vinmonopolets bestillingsutvalg, og dette er et hveteøl av topp kvalitet. Ølet er uklart og oransjeaktig med et flott, hvitt skum og en fruktig, bananpreget aroma. Det er et friskt, perlende øl med mye bananaktig fruktighet i smak og ettersmak. Det er gjæren som gir dette bananpreget, som er så typisk for bayersk hveteøl. Alkoholinnholdet er fem prosent, og prisen er omtrent den halve om du kjøper ølet i Sverige i stedet for på Vinmonopolet.

 

Spaten-Franziskaner: Franziskaner Weissbier Dunkel

I bestillingsutvalget er også den mørke utgaven av Franziskaner-hveteølet tilgjengelig. Dette er et mørkebrunt, uklart øl med et gult skum og en lett fruktig duft med hint av banan. Ølet har en avrundet smak med en lett fruktighet og en litt treaktig sødme. Ettersmaken er sødmefylt og rosinaktig. Også dette ølet har et alkoholinnhold på fem volumprosent. Ølet er slett ikke verst, men personlig klarer jeg aldri å opparbeide samme entusiasme for de mørke hveteølene som for de lyse.

I en tid der innovative bryggere blander de mest utrolige ingredienser i ølene sine, er det grunn til å påpeke at både oktoberfestølet og de to hveteølene er brygget etter den tyske renhetsloven fra 1516, som bestemmer at øl kun skal brygges ved hjelp av malt, humle, gjær og vann.

Ringnes: Festivaløl

Ringnes har denne høsten laget et norsk alternativ til tysk oktoberfestøl, nemlig Festivaløl, som for sikkerhets skyld tappes på literbokser! Ølet selges i dagligvarebutikker, og det har et alkoholinnhold på 4,6 volumprosent. Ølet er brunt og klart med et gult skum. Det har en lett humlearoma, men også en duft som bærer bud om et øl med bra maltsødme. Ølet har en fyldig, avrundet smak balansert mot en forsiktig bitterhet. Ringnes Festivaløl er ikke så veldig spennende, men det smaker bra, og, ikke minst, det fungerer jo i literglasset.

Ringnes Festivaløl er en norsk utgave av det tyskerne kaller Märzenbier. Det kan oversettes til marsøl, noe som viser til at i gamle dager varte sesongen for ølbrygging fra oktober til mars. I mars ble det gjerne brygget et noe kraftigere øl, som skulle kunne holde seg over sommeren om man hadde en ølkjeller som var kald nok. I månedsskiftet september/oktober, før den nye sesongen begynte, måtte dette ølet drikkes opp, noe som forklarer hvorfor Märzenbier tradisjonelt drikkes om høsten.

Men hvordan er det egentlig å besøke Oktoberfesten i Munchen?

Sannheten er at det både er dyrt og stressende å dra dit. München er en herlig by, som jeg mer enn gjerne besøker når som helst – bare ikke når det er oktoberfest! Men jeg har vært der, og det var en aldri så liten nedtur, som kostet mye penger. Alt i München, og særlig hotellrom i sentrum, er grundig overpriset så lenge Oktoberfesten varer. Min erfaring er at hotellrommene koster dobbelt så mye eller mer.

Oktoberfesten kan kanskje best sammenlignes med Hamar-mart’n, hvis du ganger den med tusen eller mer og legger til alt ølet og maten. For på Oktoberfesten er det både et kjempestort tivoli og en gedigen markedsplass i tillegg til de store ølteltene, som kan huse opptil 10.000 mennesker, som drikker, spiser svineknoke og danser og hoier til bayersk ompamusikk. Som regel er alle plassene i teltene opptatt, og selv om ølet flyter, får du ikke servert noe som helst uten å ha en plass ved et av bordene. Nesten alle disse plassene er reservert av firmaer og grupper. Individuelle reserveringer er vanskelig, om ikke umulig å få til. Selv om det er fullt ved bordene, slipper man som regel inn for å se og føle på stemningen (som er til å få bakoversveis av!).

Artikkelforfatteren på Oktoberfesten i München.

De færreste drar på oktoberfest for å tørste. Hva gjør man for å oppfylle drømmen om å drikke øl i de berømte oktoberfestteltene? Det er egentlig bare et svar på det, og det er å komme tidlig på dagen på ukedagene. Da er det plass i teltene. Fra klokka 15 og utover er det om ikke umulig, så veldig vanskelig. Om kvelden er det selvsagt mulig å sitte i ølhagene utenfor teltene, eller i mindre telt, men det er i de store teltene den berømte oktoberfeststemningen er. Likevel, dette er stressende saker. Den norske ølskribenten Øystein Øystå omtalte Oktoberfesten i boka si, Øl til glede, som en minneverdig engangsopplevelse. Mer presist kan det ikke uttrykkes. Før jeg besøkte München under Oktoberfesten, trodde jeg at hele byen ville stå på hodet i de 16 dagene den varer. Det var ikke tilfelle. Nesten alle festlighetene foregår på Theresienwiese, mens det mer eller mindre er business as usual i resten av byen. Unntatt på hotellene da, som er rimelig fulle og uhyre overpriset. Løsningen er å overnatte i en annen by eller landsby i nærheten av München, og så ta toget fram og tilbake. For togene går både tidlig og sent.

Selv om teltene rommer tusenvis av folk, er det svært vanskelig å få plass ved bordene. Løsningen er å komme om morgenen.