Vi smaker på sommerølet

Noe av sommerølet var på plass i butikkhyllene allerede i april, mens flere har kommet til etter hvert, selv om jeg har inntrykk av at det er færre sommerøl i år enn tidligere år. Det klassiske sommerølet, som i bunn og grunn er variasjoner med pils/lagerøl som grunntema, er selvsagt på plass. Håndverksbryggeriene vil naturligvis være med på sommerfesten de også, og flere av dem er ute med ulike brygg tilpasset sommertiden. Her er det ikke snakk om noen egen stil, men varianter av for eksempel pale ale eller hveteøl.

I fjor kom den underholdende boka «Sommerøl» av Jørn Idar Almås Kvig. I boka forteller Kvig blant annet om Lysholmer Spesialøl, som E.C. Dahls Bryggeri i Trondheim lanserte i 1983. Dette ølet, en ekstra lys lager i en eksklusiv forpakning til en høyere pris, var i praksis det første sommerølet i Norge. De andre bryggeriene fulgte opp med lignende brygg, noe som forklarer hvorfor klassisk norsk sommerøl er lyst og lett med forholdsvis lite smak. Nå er dette lyse ølet utfordret av håndverksbryggeriene, som vil ha det annerledes. Velg selv!

Klassisk norsk sommerøl:

Little Brother/Klokk & Co: Hoppy Summer Pils

Dette er et lyst og gyllent øl (4,7 prosent) med et hvitt skum. Det lukter deilig av frukt, gress og blomster. Det er mye smak i dette friske ølet, som framstår som fruktig og gressaktig på grunn av humletypene som er brukt. Ølet har en lang og behagelig bitterhet i ettersmaken.

 

Aass Bryggeri:Aass Sommerøl 

Dette er et lyst øl (4,7 prosent) med et hvitt skum og en lett humleduft. Det er et veldig friskt øl med god bitterhet i smak og ettersmak. Det har også en lett sødme i smaken, noe som gir bra fylde. Et perfekt øl for dem som er ute etter et klassisk norsk sommerøl av den lette typen.

Sundbytunet Bryggeri: Solskinnspils 

Her er et gyllent, uklart øl (4,5 prosent) med et hvitt skum og en gressaktig aroma. Dette ufiltrerte ølet er velsmakende med en gressaktig bitterhet i smaken. Det er også god fylde i ølet, noe som bidrar til at det framstår som et velbalansert øl. Det er god bitterhet i ettersmaken.

Aass Bryggeri: Ankerpils  

En blomsteraktig humleduft er første møte med dette lyse, gylne ølet, som har et alkoholinnhold på 4,7 prosent. Det har et hvitt skum og en frisk humlesmak. Det har også fin fylde, og noe bitterhet i ettersmaken. Med andre ord, dette ølet er slett ikke så verst!

Hansa Borg Bryggerier: Hansa Sommerøl 

Her er et øl med en nokså nøytral aroma. Kanskje er det et svakt hint av sitrus, om man legger godviljen til. Ølet (4,7 prosent) er lyst med et hvitt skum. Det er en lett, lett bitterhet i smak og ettersmak, men i det store og hele er dette ølet nokså tynt og heller fattig på smak.

Macks Ølbryggeri:Isbjørn Sommerøl 

Dette er et lyst, gyllent øl (4,5 prosent) med en lett, litt sitrusaktig aroma og et hvitt skum. Den sitrusaktige aromaen skyldes at det er brukt amerikansk Citra-humle i brygget, men det kommer ikke så godt fram i smaken, som kun byr på en lett bitterhet og ditto sødme.

Hansa Borg Bryggerier: Borg Never Ending Sommerøl 

Aromaen er nesten nøytral i dette lyse sommerølet (4,5 prosent). Skummet er hvitt, og smaken er i likhet med aromaen av det anonyme slaget. Det er dog en viss bitterhet i smak og ettersmak, men utover det er det ikke spesielt mye å glede seg over i dette sommerølet.

Ringnes Bryggeri:Tuborg Sommerøl 

Det er som om det dufter svakt av godteri rett etter at ølet er skjenket i glasset. Det er dessverre det mest spennende som kan sies om dette lyse ølet (4,5 prosent), som framstår som snilt, ufarlig og ganske kjedelig. Selv om det er noe bitterhet i ettersmaken, er inntrykket først og fremst at her er det lite av alt.

Ringnes Bryggeri: Skjærgårdspils

Ølet (4,6 prosent) er lyst og gyllent med et hvitt skum. Aromaen virker litt blomsteraktig, nesten parfymert. Det er nedtur. Når det gjelder smak er det ikke særlig mye å melde om, for dette ølet smaker lite. Noe bitterhet er det, men ikke mye. Det er også litt sødme, men heller lite. Med andre ord: Mest trist.

———————————————————————————————————————————————-

Håndverksbrygget sommerøl:

Haandbryggeriet: SolstrIPA 

Dette er et ananasfarget, uklart øl med en rik, gressaktig humleduft. Skummet er hvitt, og ølet (4,5 prosent) har massevis av god, sitrusaktig humlesmak. Det er et smaksrikt, fruktig og velbalansert øl med en deilig ettersmak med god bitterhet. Et sommerøl for humlehoder!

Ego Brygghus: Lidenskapelig Sommer 

Et spesielt, men godt øl. Det er konklusjonen etter å ha smakt denne tolkningen (4,5 prosent) av den tyske, syrlige ølstilen gose. Her er det også brukt pasjonsfrukt. Det lysebrune, uklare ølet lukter friskt av frukt, og det smaker snerpende surt på samme vis som rips. En frisk ettersmak avslutter det hele.

Ægir Bryggeri: Sommar  

På tross av navnet har ikke dette ølet noe spesielt sommerpreg. Til gjengjeld smaker det ikke så verst. Det er et brunt øl (4,7 prosent) med et gulhvitt skum og en god humlearoma. Ølet har en rund, litt brent maltsmak, som er kombinert med god bitterhet i smak og ettersmak.

Haandbryggeriet: Badebrygg 

Her er et lysebrunt øl (4,5 prosent) med et hvitt skum og en mild, gressaktig humlearoma. Mild aroma til tross, smaken og ettersmaken er derimot dominert at en nokså streng bitterhet. Ølet er ganske godt, men det bærer preg av å være en tanke ubalansert.

Nøgne Ø: Solgløtt 

Det eneste polølet (6,5 prosent) i testen er en blanding av belgisk hveteøl og IPA, en såkalt white IPA. Ølet er gult og uklart med et hvitt skum og en lett fruktig aroma. Det er mye bitterhet i ølet, dessuten mye sødme og smak av frukt, kanskje også et hint av kokos. Men den vel tørre bitterheten dominerer mest.

 

 

Smak av påske og vår

Noen brygger påskeøl, andre brygger vårøl. Uansett er det et tegn på at det for alvor går mot lysere tider, og at det kan bli aktuelt med litt øl i solveggen. Det vil være en overdrivelse å si at det bugner av påskeøl på Vinmonopolet, i ølutsalgene eller i dagligvareforretningene, men en og annen påskegul etikett er å se.

Påskeøl er sant å si ikke noen bestemt ølstil. Bryggeriene brygger øl de mener kan passe til vårbruk, det være seg om det er engelskinspirert, belgiskinspirert eller noe annet. Her er en liten test av årets vår- og påskeøl:

 

Kinn Bryggeri: Påskeøl

Bryggeriet i Florø satser på india pale ale av engelsk type som sitt påskeøl. Resultatet må sies å være vellykket. Ølet (6,5 prosent), som selges på Vinmonopolet i 0,75 liters flasker, er lysebrunt og uklart med et hvitt skum og deilig humlearoma. Ølet er fruktig med fin fylde og god humlesmak.

 

Les Brasseurs de Lorraine:
La Bière du Printemps
Her er et fransk vårøl fra Vinmonopolets bestillingsutvalg, og det er godt! Ølet (fem prosent) er brunt og uklart med et gulhvitt skum og en duft av humle og søt frukt. Ølet har god sødme, en behagelig fruktighet og en tydelig humlebitterhet i smak og ettersmak. Et friskt og smaksrikt øl.

 

 

 

Voss Fellesbryggeri: Påsketur

Påskeølet fra Voss er en lys ale. Ølet er brunt og uklart med et gulbrunt skum og en fruktig aroma. Det har en mild, fruktig smak med et anstrøk av brente toner, samt en mild bitterhet i smak og ettersmak. Ølet er friskt og godt og slett ikke verst.

 

 

Røros Bryggeri 
og Mineralvannfabrikk:
Påske (butikkversjon)

 

På Røros har de satset på belgiskinspirert påskeøl både med butikk- og polstyrke. Butikkversjonen (4,7 prosent) er lysebrun og uklar med et hvitt skum og en lett duft av humle og gjær. Ølet er friskt med god sødme, noe gjærsmak og en lett bitterhet i ettersmaken.

 

 

Hadeland Håndverksbryggeri:
Haraball

Påskeølet Haraball (4,5 prosent) fra Gran på Hadeland er et brunt, uklart øl med et hvitt skum og en deilig duft av humle. Ølet er ikke så veldig spennende, men det har en behagelig humlebitterhet, og det er ganske friskt og godt. Ellers mangler ølet litt fylde, og ettersmaken er vel snau.

 

 



Nøgne Ø: God Påske
Påskeølet fra Grimstad er alkoholsterkt (7,5 prosent). Det er veldig uklart med et gult skum. Det lukter først og fremst overmoden banan. Ølet er tungt og fyldig med mye sødme. Den lette bitterheten klarer ikke på noen måte å balansere smaken av overmoden banan (som kommer fra gjæren).

 

 

Røros Bryggeri 
og Mineralvannfabrikk:

Påske (polversjon)
Polversjonen (5,8 prosent) av påskeølet fra Røros var testens store nedtur. Ølet kommer på flotte 0,75 liters flasker med champagnekork, men innholdet leverer ikke. Det var lite futt i det brune, uklare ølet, som luktet gjær, og som ellers var søtt og klissete.

Hawaii, Hamar

Jeremy Metzger Basarene Øl Talas Bar Hamar (Foto: Bjørn-Frode Løvlund)

 

Tro det eller ei, men en kar fra Hawaii, Jeremy Metzger, har funnet lykken i å brygge øl i Hamar, nærmere bestemt i kjelleren på den historiske Basarbygningen på Stortorget i byen. Ølet fra det lille mikrobryggeriet kalles Talas, og det enmannsbetjente bryggeriet leverer først og fremst til restauranten Basarene og til den nyåpnede Talas Bar i etasjen over. Men nå finnes det også Talas-øl tappet på flaske, og det er egentlig ingen overraskelse at det beste av Talas-ølene, Tropical Ale, er sterkt inspirert av frukter fra Hawaii.

Basarene ØL: Talas om Tropical Ale Ølspalten (Foto: Bjørn-Frode Løvlund)6nye

Basarene Øl: Talas om Tropical Ale          

Dette ølet er en american pale ale med smak av Hawaii. Det er nemlig brukt mango og pasjonsfrukt i bryggingen av ølet. Det er snakk om et lysebrunt, uklart øl med et hvitt skum og en vanvittig god aroma: Fruktig, gressaktig og innbydende så det holder!
Ølet er kjempegodt. Det byr på mye sitrusaktig fruktighet og en sødme med mangopreg. Det har en deilig bitterhet i ettersmaken. Dette er et artig, kreativt og velsmakende øl, som har et alkoholinnhold på 4,7 volumprosent. Ølet er foreløpig å finne i butikker i Hedmark, Oppland og Oslo.
Basarene-bryggeriet i Hamar er lite, for lite til å brygge øl til salg i dagligvarekjedene. Derfor er flaskeutgaven av Talas-ølet brygget på St. Hallvards Bryggeri i Oslo.
Ølet fra Hamar heter Talas, som er et dialektord for snakkes. Ølspalten har tatt dette bokstavelig og snakket med Jeremy om hvordan en surfer fra Hawaii kunne bli ølbrygger i Hamar:
– Jeg ble født i California i 1970. Foreldrene mine var hippier og mest opptatt av surfing. Etter å ha bodd både i California og Oregon flyttet vi til Hawaii da jeg var rundt 16 år. Jeg regner Hawaii som mitt hjemsted, sier Jeremy, som bodde på Hawaii inntil for 15 år siden, da han flyttet til Norge. Årsaken: Kjærligheten, selvsagt. Jeremy traff ei jente fra Rakkestad, som han giftet seg med, fikk tre barn med, og som han flyttet til Hamar med. På Hawaii levde han livet som surfer. Det var surfing om dagen, og restaurantjobbing om kvelden. Han hadde en surferinspirert jobb i Hamar også, i den nå nedlagte butikken Boards & More.

Jeremy Metzger Basarene Øl (Foto: Bjørn-Frode Løvlund)
For seks år siden ble han interessert i ølbrygging. En venn spurte om han ville være med og prøve hjemmebrygging. De startet med å brygge en IPA, og om det ikke var den første, så var den andre batchen rimelig vellykket.
– Jeg bestemte meg for at jeg skulle gjøre ølbrygging til mitt levebrød. Det var selvsagt som å hoppe i havet uten å kunne svømme, og det ble mye prøving og feiling før jeg fikk sjansen til å bygge opp mikrobryggeriet på Basarene. Her har det gått i riktig retning. Jeg prøver hele tiden å forbedre ølet mitt, og det føler jeg at jeg får til, sier Jeremy, som er svært fornøyd med at en større del av restauranten nå brukes til ølbar i form av den nye Talas Bar. I Talas Bar skal det også serveres mat som passer til ølet. I det hele tatt blir denne delen av Basarbygningen i Hamar mer som en amerikansk brewpub, der øl brygget på stedet serveres sammen med rustikk, folkelig mat.

Til gårds for å kjøpe øl

Vi skriver 2017, og i år er det 20 år siden jeg begynte å skrive ukentlige ølspalter, først i Hamar Arbeiderblad, senere i Østlendingen, Hamar Dagblad og i Amedias eAvis Rix. I 1997 var utvalget av øl her til lands ganske snevert sammenlignet med nå. For eksempel var det ikke tillatt å importere øl, som var sterkere enn sju prosent. Ikke engang Vinmonopolet fikk selge sånt øl. Kjente belgiske øl som Duvel, Westmalle og Westvleteren var rett og slett forbudt i Norge, men det forbudet satte EU en stopper for på slutten av 1990-tallet.

rohne

5nyeRøhne Bryggerhus:
Bikkjehøgda India Pale Ale og
Tællbergroa Stout
Noe annet som var ganske utenkelig i 1997, men som er mulig nå, er å kjøpe øl, i alle fall øl med butikkstyrke (4,7 volumprosent eller svakere), direkte fra småprodusenter – som for eksempel Røhne Bryggerhus i Stange.
Det har lenge vært kjent at bonde Erling Vold og kameratene Gaute Nøkleholm, Per Chr. Standerholen og Erik Habberstad har holdt på med ølbrygging i det gamle gulrotpakkeriet på gården Røhne Nedre i Stange. Etter at fylkestinget i Hedmark besøkte gården i fjor vår, ble det blant annet medieoppslag om Napoleonsølet, som etter sigende var rødt (med farge fra rødbeter), men som ikke så veldig mange fikk smakt på. Eksperimentet var visst ikke helt vellykket. Navnet på ølet viste til de gamle veggmaleriene av Napoleon på gården.

untitled-52-3Det var ventet at øl fra Røhne Bryggerhus skulle serveres på den store matmessa Midt i matfatet i Vikingskipet i Hamar i oktober, men alle tillatelser var ikke på plass, og Røhne-ølet forble på gården. Men i midten av desember gikk det gjetord (på Facebook) om at øl fra bryggerhuset var tilgjengelig. Kun en kveld, og kun i noen få timer. Det var nesten noe westvletersk over det hele. Da tenker jeg på det belgiske trappistølet Westvleteren, som i teorien (men ikke i praksis) kun er til salgs på klosteret, og kun etter reservasjon via klosterets øltelefon. Riktig så strengt var det ikke i Stange, men det føltes spesielt å kjøre den mørke vegen langs jernbanelinja sørover fra Stangebyen. Det var langt nok til at jeg begynte å lure på om jeg hadde kjørt feil, men kort nok til at jeg ikke ga opp. Plutselig var gården der. Fakler viste veg, og på veggen på det gamle gulrotpakkeriet, som nå er bryggeri, lyste det to bokstaver formet i lyslenker: ØL.
De beste ølene som var til salgs denne kvelden, var Bikkjehøgda India Pale Ale og Tællbergroa Stout. La oss smake på IPA-en først: Et mørkebrunt øl med et gulbrunt skum og en humlearoma med innslag av sitrus. Ølet er fyldig med mye humlebitterhet i smak og ettersmak. Ølet er både behagelig og smaksrikt.
Tællbergroa Stout er et helt svart øl med et gulbrunt skum. Det er hint av kaffe, sjokolade, lakris og granbar både i aromaen og i smaken. Det er et fyldig og godt øl, ja, rett og slett en velsmakende stout!
Røhne Bryggerhus brygger lite om gangen, og det gikk raskt tomt før jul. Snart får bryggerhuset nytt produksjonsutstyr med større kapasitet. Det er bare å glede seg!

Test av årets juleøl

juleoloversikt

I årets hovedtest av juleøl har jeg valgt øl som selges i butikk. Hvorfor? Jo, der er nok i butikkene de aller fleste gjør sine juleølinnkjøp! Det er mye spennende juleøl å finne i dagligvarebutikkene. Disse ølene har naturlig nok et moderat alkoholinnhold, noe som kanskje gjør dem til et vel så godt følge til julematen som juleølene av sterkere type. Etter testen av butikkølet, følger en test av alkoholfritt juleøl, og deretter en test av klassisk juleøl som er tilgjengelig på Vinmonopolet.

JULEØL I BUTIKK:

nissebrygg

 

6nyeHaandbryggeriet:
Nissebrygg
Her er et virkelig godt øl: Uklart og mørkebrunt med rødtoner. Skummet er gult, og ølet dufter av granbar. I smaken er det mye god og granbaraktig bitterhet, men også innslag av brent malt. Ølet er fyldig med en god sødme, som står til bitterheten. Soleklar vinner!

nordlands5nyeRingnes:
Nordlands juleøl
Dette ølet er mørkebrunt med et fint rødskjær. Det har et gult skum, og en aroma preget av granbar og karamell. Det er et øl med fin fylde og et lett granbaraktig preg kombinert med et innslag av juleknekk (karamell). Ettersmaken byr på en behagelig bitterhet. Dette smaker nok godt til juleribba!

rorosgodjul5nyeRøros Bryggeri og Mineralvannfabrikk:
God Jul Gyllen Ale
Her er et uklart rødbrunt øl med et gult skum og en litt fruktig og krydderpreget aroma. Dette er et originalt juleøl med mye kryddersmak og noe fruktighet. Det er dessuten god bitterhet i ettersmaken. Ølet er lagret på eikefat, noe som også bidrar til smaksbildet. Annerledes og godt!

gransbarejul

 

Grans Bryggeri:5nye  Bare Juleøl
Dette ølet er mahognifarget med innslag av rødt. Det har et gulbrunt skum og karamellpreg i aromaen. Ølet er fyldig med en karamellaktig sødme kombinert med smak av brent malt. En liten syrlighet kjenner også. I ettersmaken er det en behagelig bitterhet. Testens overraskelse, dette!

frydjul

 

4nyeRingnes:
Frydenlund juleøl
Dette ølet er rødbrunt med et gult skum. Det er antydning til karamell i aromaen. Ølet er på alle måter helt greit: Det er en fin sødme i ølet som balanserer mot en bra bitterhet. Ølet er velbalansert med en ettersmak preget av en behagelig bitterhet.

 

lillehammer

4nyeLillehammer Bryggeri: Juleøl 

Her er et mørkebrunt, uklart øl med rødtoner og et gulbrunt skum. Det dufter av karamell og humle. Det er et lett perlende øl med smak av brent malt og karamell. Det er et behagelig humlepreg i ettersmaken. Ølet er for øvrig brygget hos Laagen Bryggeri på Ringebu.

 

lade4nyeGrans Bryggeri:
Lade Gaards Brygghus Juleøl
Dette ølet er mørkt, nesten svart, men det fine rødskjæret er til stede. Det har et fint, gult skum og en knekkaktig duft. Ølet har en grei sødme, en god bitterhet, men mangler det lille ekstra for å nå høyere opp. Ølet er rett og slett litt for lett på smak.

 

aassjuo4nyeAass Bryggeri:
Aass Juleøl
Dette juleølet er mørkebrunt med innslag av rødtoner. Skummet er gult, og ølet lukter overraskende nok litt vørteraktig. Smaken er heller ikke noe å rope hurra for. Den er heller flat. Det er selvsagt en andel bitterhet og en andel sødme i ølet, men det framstår som pregløst og kjedelig. En stor skuffelse!

 

nognejulekveld3nyeNøgne Ø:
Julekveld
En vakker mahognifarge, et gulbrunt skum og en duft av søt lakris. Det er førsteinntrykket av dette ølet, som smaker både lakrisaktig og av krydder. I ettersmaken er det bra bitterhet. Ølet er rimelig spesielt og sånn sett spennende, men det blir for mye hostesaftpreg til at det er særlig godt.

 

dahlsjulebrygg3nyeE.C. Dahls Bryggeri:
Dahls Julebrygg
Her er et kobberbrunt øl med et gulbrunt skum og en nokså nøytral duft.
Ølet smaker heller ikke så mye. Litt bitterhet og noe sødme er det naturligvis i ølet, men noen stor smaksopplevelse byr det ikke på. Det er i alle fall leskende, og kan sånn sett være gangbart til salt julemat.

 

ringnesjul3nyeRingnes:
Ringnes juleøl
Ølet har en dyp rødbrun farge, så den er det ikke noe å si på. Skummet er gult, og aromaen har et lett humlepreg og innslag av karamell. Problemet med dette ølet er at det framstår som så altfor søtt, det er på grensen til klissete. Det er for lite bitterhet i ølet til å balansere sødmen.

mack-jul

 

2nyeMacks Ølbryggeri:
Mack God Jul
Dette ølet har et veldig fint skum, dette mørkebrune ølet, men duften virker en tanke parfymert. I smaken er det ikke mye å glede seg over. Det er et tynt øl med lite smak. Noe bitterhet er det i ettersmaken, men ellers oppleves dette som triste greier.

atna

 

2nyeAtna Øl: Øl til julemat                                                                                           Her er et brunt, uklart øl nesten uten skum. Det dufter av brent malt og humle. Ølet er helt dødt, det finnes knapt noen kullsyre i det. Smaken i seg selv er god med både brent preg og god humlebitterhet. Ølet kunne ha vært godt hvis det var noe futt i det.

hansa-julebrygg

 

2nyeHansa Bryggeri: Hansa Julebrygg – ekstra vellagret

Dette er et mørkebrunt øl med rødskjær og et gulbrunt skum. Det har en karamellaktig duft. Dessverre er ølet altfor søtt både i smak og ettersmak. Litt flatt er det også.

hansajuleol

 

1nyeHansa Bryggeri:
Hansa juleøl
Det er lite julestemning å spore i dette ølet. Det er kobberbrunt med et hvitt skum og en svak humleduft. I glasset er det også nedtur. Ølet framstår som tamt og flatt, kun med litt bitterhet i ettersmaken.

godenorske

 

1nyeNorske Bryggerier AS: Det gode norske juleøl

Dette er et brunt øl med et hvitt skum og en nokså nøytral duft. Ølet smaker lite, bortsett fra en litt sur og besk ettersmak. Triste greier.

 

ALKOHOLFRITT JULEØL:

alkofri

5nyeRingnes:
Munkholm alkoholfritt juleøl
Dette er et rødbrunt øl med et hvitt skum og med hunt av humle og karamell i aromaen. Ølet er lett på smak. Det er behagelig og balansert med et mildt karamellpreg. Det er en lett bitterhet i ettersmaken. Et leskende og godt alkoholfritt øl.

4nyeAass bryggeri:
Aass Uten alkoholfritt juleøl
Her er et mørkebrunt øl med et gult skum. Det lukter vørter, og det smaker også litt vørter, noe som trekker litt ned. Til gjengjeld er det bra bitterhet i ølet, noe som gir dette alkoholfrie juleølet en god friskhet.

4nyeHansa bryggeri:
Santa Clausthaler
Dette alkoholfrie ølet, som egentlig kommer fra Tyskland, er nå brygget etter en ny oppskrift. Det er brunt, uklart og med duft av vørter og humle. Det ufiltrerte ølet har bra sødme og god bitterhet både i smak og ettersmak.

 

KLASSISK JULEØL (POLØL):

 

6nyebereBerentsens Brygghus:
Julefnugg
Dette ølet (6,5 prosent) er nesten helt svart med en dyp rødtone. Skummet er gulbrunt, og ølet har en deilig aroma preget av skog og karamell. Ølet er fyldig og fløyelsmykt. Den kraftige sødmen balanseres av en god bitterhet, og det hele munner ut i en kompleks og god ettersmak.

 

aass5nyeAass Bryggeri:
Aass Premium Juleøl
Her er et mørkebrunt øl med et vakkert rødskjær. Skummet er gult, og aromaen er preget av karamell. Ølet (6,5 prosent) har god sødme og god bitterhet. Den deilige karamellsødmen balanseres av en fin bitterhet i ettersmaken, noe som gjør dette til et veldig godt juleøl.

 

cb5nyeChristianssands Bryggeri:
CB Juleøl
Også dette er et mørkebrunt øl med rødskjær. Det har en deilig aroma med et lite innslag av granbarduft.
Ølet (6,5 prosent) er fyldig med mye sødme. Også her er det god balanse i form av tilstrekkelig bitterhet, noe som gir en lang og svært god ettersmak.

borg

 

5nyeBorg Bryggeri:
Borg Juleøl
Dette juleølet (6,5 prosent) er mørkebrunt, nesten svart, med en fin rødtone og et gulbrunt skum. Det dufter av granbar, og smaken byr på mye sødme, men også en granbaraktig bitterhet i ettersmaken. Et balansert og godt juleøl.

dahls

 

4nyeE.C. Dahls Bryggeri:
Dahls Juleøl
Dette ølet (seks prosent) er rødbrunt med et gulbrunt skum og en karamellaktig aroma. Det er mye sødme i ølet, og det er som behagelig og godt. Det er kanskje litt lite bitterhet i ettersmaken, noe som gjør at ølet oppleves som en tanke for søtt.

ring1

 

3nyeRingnes Bryggeri:
Ringnes Juleøl Sterk
Dette ølet er rødbrunt med et gult skum og en karamellaktig duft. Ølet (6,3 volumprosent) er som veldig søtt og litt ubalansert. Sødmen tar helt overhånd i smak og ettersmak. Det trekker ned, siden den overdrevne sødmen gir ølet et heller uelegant preg.

hansa

 

Hansa 3nyeBryggeri:
Hansa Juleøl
Her er et mørkebrunt øl med et tett, gult skum og en lett humleduft. Ølet (6,5 prosent) er fyldig med mye sødme. En litt merkelig humlebitterhet i ettersmaken trekker helhetsinntrykket noe ned.

President-ølet

the-donald6nye

7 Fjell Bryggeri:
The Donald Ignorant IPA

Etter at Donald Trump slo til og ble valgt til USAs 45. president på bekostning av forhåndsfavoritten Hillary Clinton, er det vel ingen tvil om at ukas øl er The Donald fra 7 Fjell Bryggeri i Bergen.

Nå må det sies med en gang at The Donald Ignorant IPA ikke ble brygget for å støtte Trumps kandidatur, snarere tvert imot, for ølet var rett og slett en advarsel til amerikanerne mot å velge Donald Trump til president i USA.

Som vi alle vet, det hjalp lite.

Her i Ølspalten er det selvsagt mest interessant om ølet smaker godt eller ikke, og godt smaker det. Den saken er klar!

7 Fjell Bryggeri har flere ganger tilkjennegitt at de ikke anser IPA med alkoholstyrke på 4,7 prosent som ekte India Pale Ale. Tidligere har bryggeriet vært ute med Fake IPA. Nå er turen kommet til The Donald Ignorant IPA: «This is not a real IPA, and The Donald is not really presidential», skriver bryggeriets daglige leder Jens Eikeset på flaskeetiketten.

Det kan så være, men ølet, som er oppkalt etter milliardæren, forretningsmannen og nå USAs neste president Donald Trump, er ufattelig rikt på smak. Det er et oransjeaktig, uklart øl (4,7 prosent) med et gulhvitt skum og en fantastisk, fruktig humleduft. Ølet byr på mye gressaktig bitterhet kombinert med en overveldende fruktighet, samt en streng og god ettersmak.

Høstens ølbøker

olboker

I likhet med i fjor og i forfjor er det også i høst utgitt en rekke nye ølbøker her til lands. Det er nesten så man kan begynne å snakke om ølbokhøsten. Mange av bøkene ligner hverandre, noen forfattere er mest opptatt av brygging, andre er mer opptatt av å registrere det som finnes av øl rundt om i landet. Øl og mat er også et velkjent tema etter hvert. Artig er det selvsagt når noen klarer å gi allerede kjent stoff et nytt perspektiv. Aller best er det når noen evner å finne nye emner innen ølverdenen og fortelle om helt overraskende ting!
***
Lars Marius Garshol:
Gårdsøl – Det norske ølet
(Cappelen Damm)
gard6nye
Dette er nærmest en sensasjon av en ølbok! Forfatteren, som tidligere har gitt ut bok om litauisk øl på eget forlag, har nå fordypet seg i bryggingen som skjer på gårder rundt om i Norge. Han forteller spennende og overraskende historier om norsk øl på engasjerende vis!
***
Inger Lise Uhlen, Hilde Hummelvold og Ingunn Larsen:
Damer og Øl
(Vigmostad & Bjørke)
damer5nye
Mye av innholdet i denne boka står også i en rekke andre ølbøker. Det som er så bra, er at forfatterne gir det velkjente stoffet et nytt perspektiv, blant annet ved å trekke fram en rekke dyktige kvinner som gjør seg gjeldende i ølverdenen. Dette er en lekker og lærerik bok om øl.
***
Ingrid E. Skistad, Jostein Sæthre og Colin Eick:
Brygg mer øl
(Kagge Forlag)
bryggmerol4nye
Dette er nærmest en ren fagbok for erfarne hjemmebryggere. Undertittelen er «ølbrygging for viderekomne», og forlaget omtaler bokas første del som «naturfag for ølbryggere». En flott utstyrt bok med mengder av informasjon, men ikke noe for nybegynnere.
***
Jørn Idar Almås Kvig:
Den norske ølboka
(Goliat Forlag)
den-norske-olboka4nye
Denne boka minner sterkt om samme forfatters Ølboka, der han gjorde rede for det som fantes av bryggerier i Skandinavia. Nå finnes det mer, og denne fine, men litt repeterende boka forteller om det som er av bryggerier og gode skjenkesteder i Norge.
***
Jørn Idar Almås Kvig:
Øl- og matboka
(Goliat forlag)
ol-og-matbok4nye
Denne boka er ikke bare repeterende, den er rett og slett en nyutgivelse av fjorårets bok ved samme navn i et forminsket og ikke fullt så imponerende format. Boka er uansett flott illustrert og byr på mengder av spennende oppskrifter med dertil passende øl i glasset.
***
Knut Albert Solem:
Ølguiden
(Vega forlag)
   untitled-443nye
Denne boka omtaler hele 752 øl fra 92 norske bryggerier. Hvert øl er tilgodesett med et bilde og en kort omtale. Antall øl er imponerende, men selve boka framstår først og fremst som en slags katalog, der leseren selv kan fylle ut antall øyne på terningen og skrive egne vurderinger av hvert enkelt øl.

Ølet fra Svalbard

Fra 1928 var det lovforbud mot å produsere alkohol på Svalbard for at gruvearbeiderne ikke skulle drikke for mye. I 2014 opphevet Stortinget forbudet etter forslag fra helse- og omsorgsminister Bent Høie (H). Det gledet den tidligere gruvearbeideren Robert Johansen spesielt mye. I 2011 fikk han idéen om å etablere et bryggeri i Longyearbyen, men i lang tid sto forbudet i vegen. I fjor kunne bryggingen endelig begynne. Daværende mat- og landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) var til og med på plass for å klippe snora på verdens nordligste bryggeri.

5nye

Svalbard Bryggeri:

Spitsbergen Pilsner

Også på fastlandet er det selvsagt interesse for ølet fra Svalbard, og de karakteristiske hvite boksene med øl fra Longyearbyen er nå å finne i butikkhyller også på Østlandet.

Et eksempel er Spitsbergen Pilsner.

Dette er et gyllent og uklart øl med et hvitt skum og en blomsteraktig humlearoma. Ølet har en god bitterhet både i smak og ettersmak. Bitterheten kombineres med en fin fylde og en antydning til fruktighet. Alkoholinnholdet i ølet er 4,7 volumprosent.

Svalbard Bryggeri bruker brevann i bryggingen av ølet sitt. Vannet kommer fra Bogerbreen, som er en cirka fire kilometer lang isbre sør for Longyearbyen.

4nye

Svalbard Bryggeri:

Spitsbergen Pale Ale

På ølboksene står det, i tillegg til små Svalbard-historier, litt om opprinnelsen til de ulike ølstilene. Pale Ale, for eksempel, har sine røtter i den engelske bryggeribyen Burton-upon-Trent. Svalbard-versjonen av denne ølstilen er et kobberfarget, uklart øl med et gult skum og en lett humlepreget aroma. Det er bra med bitterhet i ølet, både i smak og ettersmak, og ølet har også et tydelig maltpreg. Det som savnes, er mer fruktighet. Alkoholinnholdet er 4,7 volumprosent. Som nevnt brukes vann fra Bogerbreen i bryggingen. Denne breen er oppkalt etter Finn Boger, som både var direktør for Store Norske Spitsbergen Kulkompani og for Kings Bay Kull Company.

3nye

Svalbard Bryggeri:

Spitsbergen Weissbier

Hveteølet fra bryggeriet i Svalbardgata i Longyearbyen er tyskinspirert. Det er et gulaktig øl (4,7 volumprosent) med et hvitt skum og en aroma med moderat fruktighet. Det er en lett bitterhet, noe sødme og mye kornpreg i smaken, mens ettersmaken er rimelig besk. Også her mangler det fruktighet, noe som gjør at dette hveteølet har veldig mye å gå på i forhold til de beste tyske hveteølene. Spitsbergen er den største øya på Svalbard, det er der bryggeriet holder til, og det er den som har gitt navn til bryggeriets øl. Tidligere var Mack i Tromsø verdens nordligste bryggeri. Etter at Robert Johansen vant fram med opphevingen av bryggeforbudet på Svalbard, er det ingen tvil om hvem som har overtatt den tittelen. Mack har dessuten flyttet sin ølproduksjon sørover til et nytt anlegg i Nordkjosbotn i Balsfjord kommune.

Gullkorn om øl

I Hamar åpner snart Gullkorn ølbar, og fra Egersund kommer det et øl som rett og slett heter Gullkorn pilsner. Gullkorn er et fint navn, og det har falt mange gullkorn om øl opp gjennom tidene, for eksempel dette fra den norske lyrikeren og kringkastingsmannen Hartvig Kiran (1911-1978):
«Beste drykken oss gudar gav,
med glansen lånt frå det store hav,
det kvite skum og det gule rav.»

untitled-10

4nye

Berentsens Brygghus: Gullkorn pilsner

 

Gullkorn pilsner er et gyllent øl med et hvitt skum. Det dufter av malt, og det er et øl med mye maltsødme som balanserer mot en stram bitterhet. Det er mye bitterhet også i ettersmaken, men ølet er i overkant sødmefylt. Det gjør at det mangler en del friskhet. Alkoholinnholdet er 6,5 volumprosent, noe som betyr at ølet er relativt sterkt til en pilsner å være. Det er mer som en gammeldags eksport, eller gulløl. (Det er kanskje derfor ølet har fått navnet Gullkorn?)
Ølet er brygget av Berentsens Brygghus i Egersund. Gullkorn skal være en variant av bryggeriets Frihetsøl, som ble brygget til grunnlovsjubileet i 2014. Gullkorn ble lansert i fjor på matfestivalen Gladmat i Stavanger. Nå er ølet å finne i Vinmonopolets basisutvalg.
Tilbake til de verbale gullkornene om øl:
Det sies jo at «når ølet går inn, går vettet ut». Mange tror kanskje at det var det som skjedde da tidligere fotballproff Frank Strandli, som en stund spilte for Leeds, etter sigende uttalte at «Jeg smakte et godt øl i England. Jeg tror det het pint!»
Pint er som kjent en måleenhet, men sitatet er legendarisk, så legendarisk at til og med kong Harald, ifølge VG, skal ha brukt det i en tale på Slottet i Oslo der britiske prins Charles og hans Camilla var gjester. Strandli selv benekter at han noen gang har sagt dette, at det henger igjen fra en spøk han engang ble utsatt for.Uansett, sitatet er fantastisk, og leter man etter gullkorn om øl, dukker det stadig opp!
Ute på reise er gjerne det lokale ølet noe av det første man smaker på. Det var kanskje derfor den salige rockeren Frank Zappa (1940–1993) sa dette:
«Du er ikke en skikkelig nasjon hvis du ikke har øl og et flyselskap. Det hjelper hvis du har et slags fotballag og atomvåpen, men øl må du i det minste ha.»
Det er ikke alltid øl passer, skal vi tro Henrik Ibsen (1828–1906) i Vildanden:
«Ikke øl i en sådan stund, rekk meg fløyten!»
Tidligere Rosenborg-trener Nils Arne Eggen gjorde dette sitatet til sitt da han byttet ut «fløyten» med «Løiten»!
Avslutningsvis fra den greske filosofen Platon (427 – 347 f. Kr.):
«Han var en vis mann, han som fant opp ølet.»
Det er det jo lett å være enig i!