Høstlig øl for høstlige kvelder

Høstmørket senker seg, og det er kaldere i været. Selv om julemarsipanen og julebrusen for lengst er på plass i butikkene og også juleølet på Vinmonopolet, synes jeg likevel det er litt for tidlig med julefeiring.

Nei, la oss nyte høsten en stund til før julefeiringen tar til.

I butikkhyllene har det også i år dukket opp noen høstøl. Høstøl kan være så mangt, men før jeg går løs på deler av årets eksperimentelle høstkolleksjon, minner jeg om klassiske øltyper som bayer, porter og stout, som jeg synes gjør seg godt om høsten. Spesielt bayerøl passer til mye av høstmaten.

Nøgne Ø: Norsk Høst – Traditional Norwegian Ale 

Høstølet fra Grimstad-bryggeriet Nøgne Ø er igjen på plass. Ølet (4,5 prosent) med kun norske ingredienser ble lansert for første gang i fjor. Jeg syntes det var en spennende idé, men hadde problemer med smaken. Årets utgave opplever jeg som en klar forbedring. Ølet er lysegult og uklart med et hvitt skum og lukt av korn. Ølet er veldig søtt, men det har et lett bærinnslag (det er i år brukt tyttebær i bryggingen). Noe kryddersmak er også å spore. Ikke så rart kanskje, siden pors og granskudd fra Justøya i Lillesand kommune erstatter humlen. I år som i fjor er det brukt byggmalt fra Stor-Gaalaas gård i Furnes i Ringsaker og rå hvete fra Landvik i Grimstad i bryggingen. Det er videre benyttet kveik (norsk gårdsgjær) fra Sigmund Gjernes på Voss i dette spesielle høstølet.

Burning Sky Artisan Brewers & Blenders: Saison l’automne

Selv om ølnavnet er fransk, er bryggeriet engelsk. Det ligger i Firle i East Sussex, omtrent midt mellom Brighton og Eastbourne. Bryggeriet har en forholdsvis kort historie. Det brygget sitt første øl høsten 2013, men bryggeriets grunnlegger Mark Tranter oppnådde allerede året etter å bli kåret til årets brygger av The British Guild of Beer Writers. Bryggeriet har pasjon for belgisk øl, og høstølet er en høstutgave av den belgiske øltypen saison. Saison l’automne betyr rett og slett høstens saison. Ølet (4,2 prosent) er strågult og uklart med et hvitt skum og en duft med innslag av sitrus og krydder. Ølet er friskt med noe bitterhet og mye gjærsmak. Bruken av nyper, rosepepper, melkesyrebakterien lactobacillus og villgjæren brettanomyces gir ikke så mye som ventet.

Ego Brygghus: Sur Høst

Også Ego Brygghus i Fredrikstad satser på et heller eksperimentelt høstøl – uten at jeg synes resultatet er særlig overbevisende. Bryggeriet opplyser på den høstfargede og innbydende boksen at Sur Høst er en frisk pale ale som er syrnet med lactobacillus brevis (melkesyrebakterier) og tilsatt appelsinskall i kok og appelsinjuice under gjæring. Videre er det brukt kveik (norsk gårdsgjær) fra Hornindal i ølet. Ølet (4,5 prosent) er gult og uklart med et hvitt skum og et lett appelsinpreg i aromaen. Ølet lever i alle fall opp til navnet sitt, det er surt både i smak og ettersmak. Innslaget av appelsin er også tydelig til stede. Dette er interessant, men er det så veldig godt? Jeg synes egentlig ikke det.

Jeg priser heller høsten med å skjenke meg en bayerøl i glasset.

Reklamer

Smak av påske og vår

Noen brygger påskeøl, andre brygger vårøl. Uansett er det et tegn på at det for alvor går mot lysere tider, og at det kan bli aktuelt med litt øl i solveggen. Det vil være en overdrivelse å si at det bugner av påskeøl på Vinmonopolet, i ølutsalgene eller i dagligvareforretningene, men en og annen påskegul etikett er å se.

Påskeøl er sant å si ikke noen bestemt ølstil. Bryggeriene brygger øl de mener kan passe til vårbruk, det være seg om det er engelskinspirert, belgiskinspirert eller noe annet. Her er en liten test av årets vår- og påskeøl:

 

Kinn Bryggeri: Påskeøl

Bryggeriet i Florø satser på india pale ale av engelsk type som sitt påskeøl. Resultatet må sies å være vellykket. Ølet (6,5 prosent), som selges på Vinmonopolet i 0,75 liters flasker, er lysebrunt og uklart med et hvitt skum og deilig humlearoma. Ølet er fruktig med fin fylde og god humlesmak.

 

Les Brasseurs de Lorraine:
La Bière du Printemps
Her er et fransk vårøl fra Vinmonopolets bestillingsutvalg, og det er godt! Ølet (fem prosent) er brunt og uklart med et gulhvitt skum og en duft av humle og søt frukt. Ølet har god sødme, en behagelig fruktighet og en tydelig humlebitterhet i smak og ettersmak. Et friskt og smaksrikt øl.

 

 

 

Voss Fellesbryggeri: Påsketur

Påskeølet fra Voss er en lys ale. Ølet er brunt og uklart med et gulbrunt skum og en fruktig aroma. Det har en mild, fruktig smak med et anstrøk av brente toner, samt en mild bitterhet i smak og ettersmak. Ølet er friskt og godt og slett ikke verst.

 

 

Røros Bryggeri 
og Mineralvannfabrikk:
Påske (butikkversjon)

 

På Røros har de satset på belgiskinspirert påskeøl både med butikk- og polstyrke. Butikkversjonen (4,7 prosent) er lysebrun og uklar med et hvitt skum og en lett duft av humle og gjær. Ølet er friskt med god sødme, noe gjærsmak og en lett bitterhet i ettersmaken.

 

 

Hadeland Håndverksbryggeri:
Haraball

Påskeølet Haraball (4,5 prosent) fra Gran på Hadeland er et brunt, uklart øl med et hvitt skum og en deilig duft av humle. Ølet er ikke så veldig spennende, men det har en behagelig humlebitterhet, og det er ganske friskt og godt. Ellers mangler ølet litt fylde, og ettersmaken er vel snau.

 

 



Nøgne Ø: God Påske
Påskeølet fra Grimstad er alkoholsterkt (7,5 prosent). Det er veldig uklart med et gult skum. Det lukter først og fremst overmoden banan. Ølet er tungt og fyldig med mye sødme. Den lette bitterheten klarer ikke på noen måte å balansere smaken av overmoden banan (som kommer fra gjæren).

 

 

Røros Bryggeri 
og Mineralvannfabrikk:

Påske (polversjon)
Polversjonen (5,8 prosent) av påskeølet fra Røros var testens store nedtur. Ølet kommer på flotte 0,75 liters flasker med champagnekork, men innholdet leverer ikke. Det var lite futt i det brune, uklare ølet, som luktet gjær, og som ellers var søtt og klissete.

Smaken av England

 

 

Det skrives side opp og side ned om de nye bryggeriene, men av og til kan det være godt å vende tilbake til røttene. Det skal vi gjøre nå ved å smake på tre brygg fra Englands eldste bryggeri, Shepherd Neame, som ble etablert så tidlig som i 1698. Det ligger i Englands humledistrikt langs toglinja mellom London og Dover, i den lille byen Faversham i Kent. Bryggeriet henter navnet sitt fra to tidligere eiere, Samuel Shepherd og Percy Beale Neame. Neame-familien er fortsatt inne på eiersiden og sitter i bryggeriets styre.

Shepherd Neame: Double Stout

Dette er virkelig en drøm av et øl for dem som liker de mørke gleder. Ølet er helt svart med et gulbrunt skum. Det lukter innbydende av brent malt og kald kaffe. Best av alt er det at ølet er uhyre velsmakende. Det har en fyldig, rund smak med et brent preg. Det er innslag av sjokolade, kaffe og svisker. Samtidig er ølet nokså tørt. Det er med andre ord ikke for søtt på noen måte. Ølet har også en lang og god ettersmak, der en elegant bitterhet gir seg til kjenne.

Det er viktig ikke å servere dette ølet altfor kaldt, dersom man vil nyte alle smaknyansene. Alkoholinnholdet i denne klassiske utgaven av en engelsk stout er 5,2 volumprosent.

Shepherd Neame: India Pale Ale

Nå til dags er vi vant til at øl av typen India Pale Ale er amerikanske eller amerikanskinspirerte humlebomber av en annen verden. Det er ikke meg imot, men det er alltid interessant å smake på en klassisk engelsk India Pale Ale. Også her er humlebitterheten absolutt til stede, men må en mer nøktern måte. India Pale Ale fra Shepherd Neame, som har et alkoholinnhold på 6,1 volumprosent, er et kobberfarget øl med et gult skum og en streng humleduft ispedd et innslag av rosin. Innledningsvis er det et tydelig maltpreg på ølet, men humlebitterheten kommer snart. Ettersmaken er lang med mye og streng bitterhet. Dette er en god IPA av engelsk type.

Shepherd Neame: Bishops Finger

I likhet med Double Stout og India Pale Ale er også Bishops Finger tilgjengelig i Vinmonopolets bestillingsutvalg. Ølet er kastanjefarget med et gult skum og en litt tung aroma. Ølet er fyldig med mye og god maltsmak. Ølet har også noe fruktighet og ikke minst bitterhet nok til å balansere maltsødmen. Ølet, med et alkoholinnhold på 5,4 volumprosent, er rett og slett en likandes kraftkar, særlig for dem som setter pris på deilig maltsmak.

Navnet Bishops Finger er for øvrig hentet fra et gammelt skilt, formet som en finger, på pilegrimsleden mot Canterbury-katedralen, der erkebiskop Thomas Becket ble myrdet i 1170. I nesten 400 år etter biskopens død, fram til det ble ødelagt i 1538, var skrinet med hans relikvier et viktig pilegrimsmål i Europa.

Det kan i sannhet være mye å lære av en flaske øl!

Oktoberfesten i München

 

Stemningen er på topp i München for tiden. Denne helga topper det hele seg, for da avsluttes den årvisse og tradisjonsrike Oktoberfesten. Det gedigne arrangementet begynner alltid med et stort opptog gjennom byen til den store festplassen Theresienwiese, der Münchens borgermester klokka 12 åpner den første tønna med øl og roper «O’zapft ist!», som betyr at ølet er tappet.

Navnet tatt i betraktning er det ikke så rart at de fleste tror at dette er et rent oktoberarrangement, men Oktoberfesten, som varer i 16 dager, arrangeres hvert år fra nest siste lørdag i september til første søndag i oktober.

Festen har lange tradisjoner. Den ble holdt første gang i 1810, for å feire bryllupet mellom Prins Ludwig og prinsesse Therese. Det er München-bryggeriene Spaten-Franziskaner, Paulaner/Hacker-Pschorr, Augustiner, Hofbräu og Löwenbräu som arrangerer Oktoberfesten, og det er bare øl fra disse bryggeriene som serveres. De brygger alle sitt eget oktoberfestøl, og dette serveres i litersglass på Oktoberfesten.

 

 

Löwenbräu: Oktoberfestbier

Det er smått med ekte oktoberfestøl her hjemme, men på Systembolaget i Charlottenberg er det flere oktoberfestøl å velge mellom, blant dem den klassiske Oktoberfestbier fra Löwenbräu. Dette er et gyllent, klart øl med et hvitt skum og god humleduft. Det har en rund smak med bra malt-sødme og god bitterhet i smak og ettersmak. Ølet er selvsagt som skapt for literglassene på Oktoberfesten. Det er verdt å merke seg at alkoholinnholdet er nokså høyt i så måte, 6,1 volumprosent.

 

Spaten-Franziskaner: Franziskaner Weissbier

Selv om oktoberfestøl fra München glimrer med sitt fravær her hjemme, er det likevel godt øl fra de klassiske München-bryggeriene å oppdrive. Nå i september dukket for eksempel Franziskaner Weissbier opp i Vinmonopolets bestillingsutvalg, og dette er et hveteøl av topp kvalitet. Ølet er uklart og oransjeaktig med et flott, hvitt skum og en fruktig, bananpreget aroma. Det er et friskt, perlende øl med mye bananaktig fruktighet i smak og ettersmak. Det er gjæren som gir dette bananpreget, som er så typisk for bayersk hveteøl. Alkoholinnholdet er fem prosent, og prisen er omtrent den halve om du kjøper ølet i Sverige i stedet for på Vinmonopolet.

 

Spaten-Franziskaner: Franziskaner Weissbier Dunkel

I bestillingsutvalget er også den mørke utgaven av Franziskaner-hveteølet tilgjengelig. Dette er et mørkebrunt, uklart øl med et gult skum og en lett fruktig duft med hint av banan. Ølet har en avrundet smak med en lett fruktighet og en litt treaktig sødme. Ettersmaken er sødmefylt og rosinaktig. Også dette ølet har et alkoholinnhold på fem volumprosent. Ølet er slett ikke verst, men personlig klarer jeg aldri å opparbeide samme entusiasme for de mørke hveteølene som for de lyse.

I en tid der innovative bryggere blander de mest utrolige ingredienser i ølene sine, er det grunn til å påpeke at både oktoberfestølet og de to hveteølene er brygget etter den tyske renhetsloven fra 1516, som bestemmer at øl kun skal brygges ved hjelp av malt, humle, gjær og vann.

Ringnes: Festivaløl

Ringnes har denne høsten laget et norsk alternativ til tysk oktoberfestøl, nemlig Festivaløl, som for sikkerhets skyld tappes på literbokser! Ølet selges i dagligvarebutikker, og det har et alkoholinnhold på 4,6 volumprosent. Ølet er brunt og klart med et gult skum. Det har en lett humlearoma, men også en duft som bærer bud om et øl med bra maltsødme. Ølet har en fyldig, avrundet smak balansert mot en forsiktig bitterhet. Ringnes Oktoberfestøl er ikke så veldig spennende, men det smaker bra, og, ikke minst, det fungerer jo i literglasset.

Ringnes Festivaløl er en norsk utgave av det tyskerne kaller Märzenbier. Det kan oversettes til marsøl, noe som viser til at i gamle dager varte sesongen for ølbrygging fra oktober til mars. I mars ble det gjerne brygget et noe kraftigere øl, som skulle kunne holde seg over sommeren om man hadde en ølkjeller som var kald nok. I månedsskiftet september/oktober, før den nye sesongen begynte, måtte dette ølet drikkes opp, noe som forklarer hvorfor Märzenbier tradisjonelt drikkes om høsten.

Men hvordan er det egentlig å besøke Oktoberfesten i Munchen?

Sannheten er at det både er dyrt og stressende å dra dit. München er en herlig by, som jeg mer enn gjerne besøker når som helst – bare ikke når det er oktoberfest! Men jeg har vært der, og det var en aldri så liten nedtur, som kostet mye penger. Alt i München, og særlig hotellrom i sentrum, er grundig overpriset så lenge Oktoberfesten varer. Min erfaring er at hotellrommene koster dobbelt så mye eller mer.

Oktoberfesten er liksom noe man gjerne vil ha med seg en eller annen gang i livet. Sånn var det med meg også, men det ble en typisk «been there, done that»-opplevelse.

Oktoberfesten kanskje best sammenlignes med Hamar-mart’n, hvis du ganger den med tusen eller mer og legger til alt ølet og maten. For på Oktoberfesten er det både et kjempestort tivoli og en gedigen markedsplass i tillegg til de store ølteltene, som kan huse opptil 10.000 mennesker, som drikker, spiser svineknoke og danser og hoier til bayersk ompamusikk. Som regel er alle plassene i teltene opptatt, og selv om ølet flyter, får du ikke servert noe som helst uten å ha en plass ved et av bordene. Nesten alle disse plassene er reservert av firmaer og grupper. Individuelle reserveringer er vanskelig, om ikke umulig å få til. Selv om det er fullt ved bordene, slipper man som regel inn for å se og føle på stemningen (som er til å få bakoversveis av!).

Artikkelforfatteren på Oktoberfesten i München.

De færreste drar på oktoberfest for å tørste. Hva gjør man for å oppfylle drømmen om å drikke øl i de berømte oktoberfestteltene? Det er egentlig bare et svar på det, og det er å komme tidlig på dagen på ukedagene. Da er det plass i teltene. Fra klokka 15 og utover er det om ikke umulig, så veldig vanskelig. Om kvelden er det selvsagt mulig å sitte i ølhagene utenfor teltene, eller i mindre telt, men det er i de store teltene den berømte oktoberfeststemningen er. Likevel, dette er stressende saker. Den norske ølskribenten Øystein Øystå omtalte Oktoberfesten i boka si, Øl til glede, som en minneverdig engangsopplevelse. Mer presist kan det ikke uttrykkes. Før jeg besøkte München under Oktoberfesten, trodde jeg at hele byen ville stå på hodet i de 16 dagene den varer. Det var ikke tilfelle. Nesten alle festlighetene foregår på Theresienwiese, mens det mer eller mindre er business as usual i resten av byen. Unntatt på hotellene da, som er rimelig fulle og uhyre overpriset. Løsningen er å overnatte i en annen by eller landsby i nærheten av München, og så ta toget fram og tilbake. For togene går både tidlig og sent.

Selv om teltene rommer tusenvis av folk, er det svært vanskelig å få plass ved bordene. Løsningen er å komme om morgenen.

 

Taxfree-guiden

Enten du vil eller ikke, havner du i taxfreebutikken når du ankommer Gardermoen med fly fra utlandet. Etter at butikken ble bygd om og utvidet, er ølet det første du ser når du kommer inn i butikken. Her finnes det virkelige herligheter sammen med det sedvanlige utvalget av lyst lagerøl. Vil du gjøre et virkelig godt kjøp, så koster de tyske hveteølene halvparten av hva de koster på Vinmonopolet. Det virkelig spennende ølet i butikken, er fra norske mikrobryggerier. Her er det ikke fullt så mye å spare i prosent, men desto mer å hente på smak.

Haandbryggeriet: Humlekanon

Dette ølet ble lansert som et taxfree-øl på Gardermoen. Det er et superøl om du liker frisk og fruktig humlesmak. Det aprikosfargede ølet har en rik humlearoma og en blomsteraktig smak og ettersmak. Det er masse bitterhet i ølet, som balanserer mot en fin fylde. Alkoholinnholdet er 7,5 volumprosent.

Nøgne Ø: India Pale Ale

Også dette er et øl for humlehoder. Ølet er uklart og oransjefarget med et gult skum og en fantastisk god humlearoma. Det er mye sødme i ølet, men det er først og fremst den stramme og fruktige bitterheten i smak og ettersmak som skaper smaksopplevelsen. Alkoholinnholdet er 7,5 volumprosent.

Nøgne Ø: Porter

Her et er nydelig øl for dem som foretrekker det mørke. Ølet, som nylig ble kåret til årets øl 2013, har et alkoholinnhold på sju prosent. Det er helt svart med et gulbrunt skum. Det smaker av brent malt, kald kaffe, granbar, sjokolade og sigar. Ølet er behagelig, balansert og fyldig med deilig ettersmak.

Paulaner Brauerei: Paulaner Hefe-Weissbier

Dette tyske hveteølet er lysebrunt, nærmest oransje, med en fruktig aroma med innslag av kryddernellik. Ølet har en fyldig og frisk smak med en elegant antydning til bitterhet. I den sødmefylte ettersmaken er det et tydelig innslag av banan. Alkoholinnholdet er 5,5 volumprosent.

Haandbryggeriet: Fyr & Flamme

Dette er et oransjefarget øl med et gult skum og en stram humleduft. Det er et fruktig og godt øl med mye bitterhet i smak og ettersmak. I tillegg til bitterheten er ølet preget av god fruktighet og en fin fylde. Et kvalitetsøl, rett og slett. Alkoholinnholdet er 6,5 volumprosent.

Haandbryggeriet: Ardenne Blond

Dette belgiskinspirerte ølet fra Drammen er lysebrunt med et hvitt skum. Det har en krydderaktig aroma, og det er et friskt øl med en litt krydderaktig smak. Ølet byr både på en perlende bitterhet og god sødme i smak og ettersmak. Ølet er avrundet og fint og ytterst velsmakende!

Finnes Clausthal?

 

Hveteøl er i skuddet og blir mer og mer populært også i Norge. Da er det ikke så rart at det stadig dukker opp flere alkoholfrie variasjoner. Sist ut er Clausthaler Weizen, som er hveteølvarianten av det verdenskjente, tyske alkoholfrie ølet, som i år feirer 35-årsjubileum. Det var i 1979 at det store Binding-Brauerei i Frankfurt am Main lanserte det alkoholfrie ølet Clausthaler, som siden er blitt en salgssuksess verden over. Nå er også bryggeriets alkoholfrie hveteøl her, og da er spørsmålene: Smaker det godt, og finnes egentlig Clausthal?

Clausthaler Weizen er brygget i Tyskland og tappet på boks i Norge av Hansa Borg Bryggerier. Det er snakk om et brunt, uklart øl med oransjeaktige toner. Det har et gult skum og en lett fruktig duft. Ølet har bra fylde med et lett krydderaktig preg og en sitrusaktig fruktighet både i smak og ettersmak. Det er også noe bitterhet i ølet, samt en tydelig kornsmak, som også kjennes i ettersmaken. Jeg har drukket ølet både fra boks og glass, og akkurat dette ølet synes jeg smaker best rett fra boksen!

Ølet er friskt, , og slett ikke verst, men jeg synes likevel ikke det helt kan måle seg med Weihenstephaner Alkoholfrei, som etter min mening er det beste alkoholfrie hveteølet som er å oppdrive her til lands. Også Erdinger og Kapuziner har rimelig gode alkoholfrie hveteølvariasjoner ute på det norske markedet.

Som nevnt er det 35 år siden Binding-Brauerei i Frankfurt lanserte det alkoholfrie lagerølet Clausthaler. Nå eksporteres ølet til over 50 land rundt om i verden, og Clausthaler skal være det tyske ølet som har vunnet flest priser. Clausthaler ble introdusert i Norge i 1990.

Finnes Clausthal, eller er dette navnet bare et påfunn? Jo da, Clausthal finnes! Byen, som i 1924 ble slått sammen med nabobyen til Clausthal-Zellerfeld, ligger i naturskjønne omgivelser i fjellområdet Harz på grensen mellom de tyske delstatene Niedersachsen, Thüringen og Sachsen-Anhalt. Det er i dette fjellområdet at Blokksberg (Brocken) ligger. Opp dit går det an å reise med en dampdrevet smalsporbane, noe som er et eventyr i seg selv! Clausthal-Zellerfeld ligger i Niedersachsen, en halvtimes bussreise fra Goslar, dit det går tog fra Hannover.

Clausthal-Zellerfeld er særlig kjent for gruvemuseet Oberharzer Bergwerkmuseum og ikke minst Marktkirche, som er den største trekirken i Tyskland.

Clausthal er nevnt i Heinrich Heines berømte reiseskildring «Harzreisen» fra 1824, som omtaler forfatterens vandring gjennom fjellområdet med stopp blant annet i Clausthal og oppe på Brocken. Tidligere hadde byen sitt eget bryggeri, Städtische Brauerei Clausthal, som slett ikke brygget alkoholfritt øl, men derimot det lokale ølet Claus-Bräu. I 1978 ble bryggeriet lagt ned. Det ble kjøpt opp av Binding-Brauerei, som valgte å bruke Clausthaler som merkenavn på det nye, alkoholfrie ølet sitt. Dermed ble byens navn for alltid knyttet til alkoholfritt øl.

Rødt som kirsebær

Man kan si at Nøgne Ø er et lite bryggeri som med hell har klart å spise kirsebær med de store , velrenommert som det er på grunn av sine mange kvalitetsbrygg, som går øl fra mangt et stort bryggeri en høy gang. Like bra gikk det ikke da Grimstad-bryggeriet forsøkte seg på sitt eget kirsebærøl, i alle fall ikke sammenlignet med et utrolig kirsebærøl som dukket opp på Vinmonopolet omtrent samtidig fra en av de fremste produsentene i Belgia.

Etter at Kriek of Telemark ble brygget nøyer forresten  ikke Nøgne Ø seg med å spise kirsebær med de store, nå er bryggeriet tatt opp i selskap med de store. 27. november ble det kjent at Hansa Borg Bryggerier har kjøpt 54,44 prosent av aksjene i Nøgne Ø. Nokså urovekkende, men administrerende direktør Lars A. Midtgaard i Hansa Borg lover i en pressemelding at Nøgne Ø skal få utvikle seg videre på sine egne premisser.

Men tilbake til kirsebærølet – samt en ny bok, som blant annet forteller historien om Nøgne Ø:

 

Fonteinen:
Intense Red – Oude Kriek
Belgisk øl av typen gueuze er svært syrlig og ganske annerledes enn hva de fleste forbinder med øl. Ølet er spontangjæret ved hjelp av mikroorganismer i lufta, en metode som bare brukes på fast basis i et område rett ved Brussel. Gjæringskarene er ofte plassert tett oppunder bryggeritakene. Her er det god lufting, slik at villgjærsporene kan komme til. Ølet som blir brygget, kalles lambic. Gueuze er en blanding av ung og gammel lambic. Hvis ølet også blir tilsatt kirsebær, kalles det kriek. Intense Red er en aldeles nydelig kriek. Fargen er mørkerød, og ølet dufter av kirsebær. På smak er ølet intenst syrlig og snerpende med en deilig og frisk kirsebærsmak. Dette er et komplekst øl med et alkoholinnhold på fem volumprosent.

Nøgne Ø:

Kriek of Telemark

Dette ølet ser helt fascinerende ut i glasset: Helt rødt med et rosa skum! Presentasjonen går det ikke an å klage på. Resten er ikke like overbevisende. Ølet har en duft av godteri og papp. På smak er det veldig syrlig i tillegg til at det er ganske bittert. Her tror jeg problemet ligger. Det blir rett og slett en kollisjon i smaker mellom syrligheten fra kirsebærene og den bitre humlesmaken. Dermed blir resultatet heller merkelig. Ølet levde i alle fall ikke opp til de høye forventningene jeg hadde. Ølet har et alkoholinnhold på sju volumprosent, og det har fått navnet Kriek of Telemark fordi det er brukt kirsebær fra Lindheimshagene på Gvarv i produksjonen av ølet.

Gustav Jørgensen:

Skummende lidenskap

Bibere Forlag

Det er ingen tvil om at øl er i skuddet for tiden, for strømmen av nye og fine ølbøker på norsk denne høsten fortsetter. Nå er Gustav Jørgensen ute med «Skummende lidenskap – fem stabeiser og deres øl», som er hans andre bok etter den solide «Verdens klassiske øltyper». Han er også kjent som ølanmelder i VG, og han er den første nordmannen som ble tatt opp i The British Guild of Beer Writers (den andre er faktisk Østlendingens ølspaltist). Den nye boka byr på levende og interessante møter med fem av de viktigste bryggerne i den norske ølrevolusjonen: Kjetil Jikiun på Nøgne Ø, Jens Maudal på Haandbryggeriet, Evan Lewis på Ægir, Espen Lothe på Kinn Bryggeri og Mike Murphy på Lervig Aktiebryggeri. Boka byr også på omtaler av bryggerienes ulike øl og en kortversjon av verdens klassiske øltyper.

Bøker om øl, ølturer og ølbrygging

Det er jo gjerne slik at det ene drar det andre med seg, også når det gjelder øl. Blir man interessert i øl utover det å drikke en sixpack med lyst lagerøl i ny og ne, er det fint med kunnskap. Kunnskap kan man hente både på nett (som nå!) og i aviser og blader.

Likevel er det fortsatt flott med bøker, ikke minst påkostede, fine bøker med opplysninger om øl, bryggerier og steder å reise til.

I høst har det allerede kommet fire nye ølbøker på norsk, to av dem om det å brygge øl selv!

——— ——— ——— ——— ——— ——— ——— ——— ——— ———

Espen Smith:
Espens Ølsafari
(Gursli Berg Forlag)

Espen Smith holder populære ølforedrag, og han har tidligere skrevet boka «Ikke bare øl». Nå er han ute med en livsbejaende bok om de beste ølturene og den beste ølmaten. Boka flommer over av fortellerglede, og den er flott illustrert av fotograf Niklas Lello.

Ølturene går til Danmark, Skottland, Tsjekkia, Tyskland, Belgia og Oslo. Problemet med boka er at den kan virke litt rotete i tillegg til at den ofte handler mer om Espen Smith selv enn om øl. Likevel er det en bok å ta en nærmere kikk på om du er ute etter øloppskrifter eller spennende puber og kneiper å oppsøke for eksempel i Oslo, München eller Edinburgh.

——— ——— ——— ——— ——— ——— ——— ——— ——— ———

Tim Webb & Stephen Beaumont:
Den nye store ølboka
(Pegasus forlag)

Dette er en virkelig flott bok for den som vil tilegne seg kunnskap om øl fra hele verden, Norge inkludert. Ved første øyekast kan boka framstå som en oppfølger til den avdøde ølskribenten Michael Jacksons klassiker «Den store ølboken», men i virkeligheten er dette den norske oversettelsen av «The World Atlas of Beer» (som blant annet satte Atna på det internasjonale ølkartet).

Dette er en bok som oser av fagkunnskap og innsikt. Noen uforståelige feil skjemmer riktignok boka, men jeg har sjekket originalutgaven og funnet ut at de stort sett skyldes oversettelsen, dessverre.

Boka tar for seg øltyper, ølmerker, bryggerier, steder å reise til, ja, alt hva man kan forlange av en skikkelig fin ølbok.

——— ——— ——— ——— ——— ——— ——— ——— ——— ———

Thomas Horne & Colin Eick
Ølbrygging fra hånd til munn
Kagge Forlag

 

Denne flotte boka har to funksjoner, den kan både fungere som en innføring i ølbrygging og som en fin oppslagsbok om øl, som samtidig byr på en presentasjon av mange av de nye bryggeriene i Norge, Atna Øl inkludert. Det gjør at boka kan være interessant også for dem som ikke har noen planer om å brygge øl, men som nøyer seg med å drikke og lese.

Boka er delt opp i ulike kapitler, som blant annet presenterer ølets historie, øltyper, ingredienser i øl, bryggeutstyr og selve bryggeprosessen. Selve godbiten er besøkene på ulike bryggerier rundt om i Norge, der bryggerimestrene deler noen av oppskriftene sine med leserne. Det må også nevnes at denne boka er illustrert på en innbydende og god måte.

——— ——— ——— ——— ——— ——— ——— ——— ——— ———

Gustav Foseid
Håndbok i ølbrygging
Kagge Forlag

 

Dette er en ren fagbok for dem som har ambisjoner om å begynne å brygge øl selv. Boka, som er skrevet av en tidligere norgesmester i hjemmebrygging, er av det mer tekniske slaget og inneholder grundige forklaringer om framgangsmåte og utstyr. For dem som vil brygge selv, er trolig Håndbok i ølbrygging enda mer nyttig enn Ølbrygging fra hånd til munn, som i tillegg må regnes som et praktverk.

Foseids bok er en nøkternt utstyrt håndbok der målgruppen er folk som virkelig vil brygge sitt eget øl, en slags hjemmebryggerbibel så å si.

Folk sto i kø for sagnomsust øl

Lenge før åpningstid torsdag morgen var det kø på Vinmonopolet i Hamar da 12 flasker av det som blir betegnet som verdens beste øl ble lagt ut for salg.

– Vi hadde kø fra 08.30 tipper jeg. Vi delte fortløpende  ut kølapper til kundene. Alt ølet ble solgt ut med en gang. Nå er det tomt! opplyser butikksjef Martin Lillemæhlum.

 Westvleteren 12 blir igjen og igjen blir kåret til verdens beste øl. Siden ølet kommer fra et lite klosterbryggeri med begrenset kapasitet og uten vilje til å øke produksjonen i takt med etterspørselen, er dette blitt et myteomspunnet og svært vanskelig øl å få tak i.

Westvleteren 12 er et helt brunt øl med et beskjedent gult skum. Det lukter karamell og tørket frukt. Det er et mykt og rundt øl med mange smakstoner, de mest påfallende er den sviske- og daddelaktige sødmen og smaken av brent malt. Nettopp innslaget av brent malt gir ølet balansen som er nødvendig i forhold til den tunge sødmen. Ølet er sterkt, det har et alkoholinnhold på 10,2 volumprosent, og det føles varmende. En lett bitterhet trer også fram i den lange og uhyre komplekse ettersmaken. Dette er virkelig et øl å nyte om man er så heldig å få tak i en flaske. Om det er verdens beste øl, er selvsagt umulig å si. Jeg nøyer meg med å slå fast at det smaker svært godt, og å konstatere at det gang på gang blir kåret til verdens beste øl på ulike nettsteder og ølpublikasjoner. Ølnettstedet www.ratebeer.com er et eksempel på det.

At ølet er så ettertraktet har selvsagt også å gjøre med at det er så vanskelig tilgjengelig. For noen år siden var det ikke noe problem å få tak i ølet, i alle fall ikke i ølbutikker og på ølkafeer i Belgia.

Etter at ølet ble kåret til verdens beste øl, har det blitt verre. Jeg har faktisk ikke sett det på mange år, før jeg kom over noen flasker på Alko, den finske motsatsen til Vinmonopolet, i Helsinki i sommer og på ølkafeen Cambrinus i Brugge i Belgia nå i høst. Ølet var også tilgjengelig på Systembolaget i Sverige i vinter.

Det kan jo virke som om noe er i ferd med å skje, for i henhold til tradisjonen må de som vil kjøpe ølet møte opp personlig på bryggeriet i den lille landsbyen Westvleteren i Vest-Flandern.

Ikke nok med det, for å få kjøpt øl må man også ha bestilt på forhånd, avtalen er at man ikke får kjøpt mer enn en kasse (24 flasker), og at ølet ikke kan selges videre. Bryggeriets offisielle pris på en kasse Westvleteren 12 er 40 euro. Da kan man jo gjøre seg sine tanker om utsalgsprisen rundt omkring.

I Finland var ølet like dyrt som på Vinmonopolet, og selv ølkafeen i Brugge tok 11,95 euro per flaske. Begrenset tilgjengelighet får folk til å gå helt av hengslene …

Hva er så det spesielle med dette bryggeriet? Det er et av verdens åtte trappistbryggerier (det er seks i Belgia, ett i Nederland og ett (nytt) i Østerrike).

Disse bryggeriene tilhører klostre tilknyttet trappistordenen, den katolske kirkes strengeste orden, og de drives av trappistmunker. De brygger det de trenger for å tjene penger til livets opphold, drift av klostrene og til veldedige formål.

I alle år har det vært slik at Westvleteren-flaskene ikke har hatt etikett engang. Fargen på korken viste hvilket øl som var i flasken. Westvleteren 12 hadde gul kork. Det finnes også Westvleteren-øl med blå og grønn kork. De nye Westvleteren-flaskene er utstyrt med en påmalt etikett. Kanskje magien er brutt?

 

Alkoholfrie variasjoner – test av alkoholfritt øl

Ølutvalget har virkelig nådd uante høyder i Norge etter hvert.

Gledelig er det å registrere at det også skjer en spennende utvikling når det gjelder alkoholfritt øl. Utvalget blir stadig mer variert, og det er ikke lenger gitt at alkoholfritt øl skal smake som Munkholm eller Clausthaler. Her er et knippe alkoholfrie øl funnet i Vinmonopolets utvalg av alkoholfrie varer:

 

Brewdog: Nanny State

Dette er et mahognibrunt øl med et gulbrunt skum og en overveldende humlearoma. Med en slik aroma er det ingen overraskelse at dette skotske ølet smaker mye. Det er humlebitterheten som dominerer, og dette er et forfriskende og godt øl for dem som liker mye bitterhet i smak og ettersmak.

 

 

Die Bayerische Staatsbrauerei Weihenstephan: Weihenstephaner Alkoholfrei 

Her et oransjeaktig, uklart øl med et hvitt skum, som lukter deilig av banan. Dette tyske ølet har en utsøkt smak med mye fruktighet, både sitrusaktig og bananaktig. Det hele munner ut i en behagelig ettersmak. Et svært godt alkoholfritt hveteøl!

Kulmbacher Brauerei: Kapuziner Weissbier Alkoholfrei

Et oransje, uklart øl med en mild gjærduft. Ølet framstår som mildt og forfriskende. Det har en avstemt smak med en fin fruktighet, en perlende bitterhet og en forsiktig beskhet i ettersmaken. Et leskende og godt øl fra Tyskland.

 

Warsteiner Brauerei: Warsteiner Alkoholfrei

Et lyst, gyllent øl med en aroma, som består av humleduft og vørterduft i skjønn forening. Dette tyske ølet har en lett bitterhet kombinert med en tydelig kornsmak. Et ganske forfriskende øl, for den som vil ha noe pilslignende i glasset.

 

San Miguel: San Miguel 0,0

Dette spanske ølet er lyst og gyllent med et hvitt skum. Det har en lett humleduft og et svakt vørterpreg. Videre har det en mild smak med en lett bitterhet. Det er innslag av vørter både i smak og ettersmak. Et helt ordinært alkoholfritt øl.

 

Hijos de Rivera: Estrella Galicia 0,0

Også et spansk øl. Det er gyllent med et hvitt skum og en ubestemmelig søtlig duft, som kan stamme fra maisen, som er brukt i bryggingen av ølet. Ellers er dette ølet heller trist, for det smaker null og niks. Det er ikke bare fraværet av alkohol som kvalifiserer dette ølet til betegnelsen 0,0!