Måned: januar 2013

Historien om Norges beste øl

Posted on av olspalten

Ægir India Pale Ale

I begynnelsen av januar ble India Pale Ale fra Ægir Bryggeri kåret til Årets øl 2012 på Det norske måltid i Stavanger. Og prisen er vel fortjent, for dette er et uhyre velsmakende øl av svært høy klasse.

På farge er det ufiltrerte, uklare ølet nærmest oransje. Det har et fint skum. Den aromatiske og kraftige humleduften bærer bud om at dette er et øl for humlehoder.

Og ganske visst, ølet har en kraftig humlebitterhet, som balanserer mot en behagelig maltsødme. Ølet framstår som elegant og velbalansert. I ettersmaken er det både fruktighet og deilig humlebitterhet.

Alkoholinnholdet er 6,5 volumprosent, og ølet er tilgjengelig via Vinmonopolets bestillingsutvalg.

Det er altså ikke vanskelig å stille seg bak kåringen av India Pale Ale fra Ægir Bryggeri til Årets øl 2012 i Norge.

Samtidig har dette ølet en ganske så interessant historie. La oss gå helt tilbake til begynnelsen: Fra 1984 til 1990 jobbet Aud Melås, opprinnelig fra Leikanger, som personlig rådgiver i Sparebanken Hedmark på Hamar. Hun reiste til USA for å studere økonomi, og hun fikk etter hvert jobb som banksjef i San Fransisco. På bryggeripuben Buffalo Bill’s Brewery i Hayward rett ved San Fransisco traff hun hjemmebryggeren Evan Lewis fra Rochester i New York. De ble et par, og i 2004 dro de til Flåm, der de etter hvert startet Ægir Bryggeri på Flåmsbrygga med Evan som bryggerimester.

Evan Lewis, som senere har tatt diplombryggerutdanning ved Skandinavisk bryggeriskole i København, begynte allerede i USA å utvikle det som til slutt ble Ægir India Pale Ale. Ølet kom etter hvert ut i Vinmonopolets hyller, da det utrolige skjedde:

Det alle trodde var et helnorsk øl fra Flåm måtte flagges om. Plutselig sto ølet i polhyllene med belgisk flagg på hylleetiketten. Årsaken var at produksjonskapasiteten i Flåm var sprengt, slik at ølet måtte brygges på lisens ved De Proefbrouwerij i Belgia.

Den tiden er over. Nå foregår all produksjon i Flåm. Sist sommer feiret Ægir sitt femårsjubileum ved å åpne et splitter nytt bryggeri med større bryggverk, komplett tappelinje og eget lager i Flåm.

At det ennå unge bryggeriet, som henter navnet sitt fra norrøn mytologi og havguden Ægir, skulle lage ølet som ble kåret til fjorårets beste, vil jeg rett og slett si var å toppe det hele! Gratulerer!

Reklame

Øl til 850 kroner flaska

Posted on av olspalten

Pris er ingen hindring for dem som virkelig er ute etter spesielt øl. Lørdag ble de to siste flaskene med det skotske ølet Sink the Bismarck (41 prosent!) solgt på Vinmonopolet i Hamar.

I det nye svalrommet på Vinmonopolet i Hamar er det mulig å finne noen svært spesielle og eksklusive øl. For noen uker siden fikk butikken inn seks flasker av Sink the Bismarck, som i en periode var verdens sterkeste øl med sin styrke på 41 volumprosent. Utsalgsprisen på Vinmonopolet var også svært sterk: 850 kroner for en 0,375 liters flaske, noe som gir en literspris på 2.267 kroner. Det var likevel ikke til hinder for at ølet ble utsolgt. Lørdag 12. januar gikk de to siste flaskene, som ble Hedmark til del.

Ølet er brygget av det grensesprengende Brewdog-bryggeriet i Skottland, som 19. januar har offisiell åpning av sitt nye produksjonsanlegg i Ellon rett nord for Aberdeen. Et stort skilt Love Hops and Live the Dream er hengt opp inne i bryggeriet.

Så, er et øl med en styrke på 41 prosent øl? Så vidt jeg har klart å bringe på det rene, er Sink the Bismarck først brygget som øl, og deretter er det frysedestillert, det vil si at vannet er frosset ut av ølet for å øke alkoholinnholdet. Jeg har ikke smakt ølet. Det ble for drøyt å betale 850 kroner. Det er helt uten skum og kullsyre og må drikkes som sprit.

Som nevnt var det en gang verdens sterkeste, men Brewdog selv har brygget sterkere øl etter lanseringen av Sink the Bismarck, og nå er det et annet skotsk bryggeri, Brewmeister, som har rekorden med sitt 65 prosent sterke Armageddon!

Spansk siesta

Posted on av olspalten

Nå på nyåret er det godt med en pause fra det tunge og mørke juleølet. Så hvorfor ikke tenke spansk? Det er overraskende mye spansk øl tilgjengelig, spesielt i dagligvarebutikkene, men også på Vinmonopolet. I ukas lille test av lyst, spansk  øl har jeg også tatt med et øl innkjøpt i Spania, nemlig ølet med et tyskklingende navnet Adlerbrau, samt et øl fra Systembolaget i Sverige, Ambar.

Her er resultatet:

  Estrella Galicia: Et veldig godt øl  med god humleduft. Det er fin bitterhet i smak og ettersmak, samtidig som det er bra fylde i dette ølet, som framstår som det beste i testen. På innholdsdeklarasjonen står det at det er brukt mais i bryggingen av ølet, og at det er glutenfritt. Alkoholinnholdet er  4,7 volumprosent, og det er brygget av Hijos de Rivera i La Coruna.


  Ambar: Et øl med duft av korn i aromaen. Ølet har en forholdsvis fyldig og rund smak, men det er nok bitterhet i ølet til at balansen er bra. Ølet har en ettersmak preget av både maltsødme og humlebitterhet. Et godt øl brygget av La Zaragozana i Zaragoza. Alkoholinnholdet er 4,5 volumprosent. Også dette ølet inneholder mais.


  Adlerbrau: Et øl med en lett humleduft og en lett bitterhet i smaken. Noe sødme er det også i dette ølet, som har en fin avslutning i form av en ettersmak med et lett, bittert preg. Ølet, som er brygget av Cervezas Alhambra i Granada, har et alkoholinnhold på fem volum-prosent, og det er brygget med  innslag av mais.


  San Miguel: San Miguel er opprinnelig et filippinsk ølmerke, men det er svært så utbredt  i Spania. Ølet lukter av korn. Det er nokså sødmefylt på smak. Først i ettersmaken trer det fram en viss bitterhet. San Miguel har flere bryggerier i Spania. Ølet har et alkoholinnhold på 5,4 volumprosent.


  Estrella Damm: Dette ølet fra det store bryggeriet Damm i Barcelona har et tydelig humlepreg i aromaen. Det er lett på smak med en forsiktig bitterhet og heller lite sødme. Det er en tendens til syrlighet i ølet, og det er litt kornpreg i ettersmaken. Ølet er brygget både med ris og mais. Alkoholinnholdet er 4,6 volumprosent.


  Daura: Dette glutenfrie ølet fra Damm i Barcelona, brygget med ris, er et tynt, trist øl med en litt emmen smak. Det er litt bitterhet i etters-maken. Alkoholinnholdet er 5,4 volumprosent.

Måtte gi tapt for “sur megge”

Posted on av olspalten

India Pale Ale fra Ægir Bryggeri i Flåm er kåret til Årets Øl 2012 i Norge. Haandbryggeriet i Drammen fikk prisen for årets ølinnovasjon med sitt belgiskinspirerte surøl, Sur Megge.

Lørdag var det klart for kåringen av Årets øl 2012 på den store matgallaen til TV2-programmet Det norske måltid i Stavanger.

Det var i tilsvarende kåring i fjor at Det Lille Bryggeriet i Åmot gikk helt til topps i pilsklassen med sin Birkebeinerpils. Dette ølet var selvfølgelig påmeldt i år også, men det ble slått ut før finalen. Atna Øl hadde med sju ølmerker i konkurransen. Atna Rypeøl kom til finalen i klassen hveteøl/blonde, men der var det slutt.

Totalt var det 21 bryggerier fra 15 fylker som deltok i det som var Norges største ølkåring noensinne. 90 øl var påmeldt i de til sammen seks klassene (lys lager/pils, hveleøl/blonde, mørk lager/bayer, ale, porter/stout og årets innovasjon).

De fem ølmerkene som til slutt konkurrerte om å bli årets øl var:
India Pale Ale fra Ægir Bryggeri i Flåm
Grans Premium Pils fra Grans Bryggeri i Sandefjord
Kinn Jubileum fra Kinn Bryggeri i Florø
Imperial Rye Porter fra Nøgne Ø i Grimstad
Aass Bayer fra Aass Bryggeri i Drammen.

Disse tre ølmerkene kjempet om å bli årets innovasjon:
Sur Megge fra Haandbryggeriet i Drammen
Rosa Kinn fra Kinn Bryyggeri i Florø
Red Horizon 2nd Edition fra Nøgne Ø i Grimstad

Kirsten Flagstad og ølet

Posted on av olspalten

Opera forbindes gjerne med champagne. Derfor er det nok heller ukjent for de fleste at Hamars verdensberømte operasangerinne Kirsten Flagstad (1895-1962), som debuterte på Nationaltheateret i 1913, altså for 100 år siden, gjerne drakk litt øl i ny og ne. I alle fall var det ukjent for meg til jeg fikk se den nokså humoristiske kontrakten hun inngikk i 1950 med Sir Bernard Miles i The Little Mermaid Company om å opptre i rollen som Dido i den britiske komponisten Henry Purcells opera «Dido og Aeneas» på The Mermaid Theatre i London.

I kontrakten står det blant annet at teaterets ledelse skal sørge for følgende:

«To supply her with two pints of oatmeal stout per diem at the follow-ing times and in the following quantities, viz. lunch one half pint, dinner one half pint, and one pint following each performance.»

Kjapt oversatt betyr dette at teateret skulle sørge for at hun fikk servert to pints (litt over en liter) havrestout hver dag, en halv pint til lunsj, en halv pint til middag og en hel pint etter hver forestilling.

Kontrakten sier ikke noe om hvilket ølmerke hun foretrakk, men siden det var i England, var det nok en sødmefylt og mild utgave av denne svarte, men ofte alkoholsvake øltypen. Bare tenk på Guinness, som er verdens mest utbredte stout, alkoholinnholdet er så vidt over fire prosent. Det er altså en misforståelse å tro at mørkt øl nødvendigvis er så sterkt. Kirsten Flagstad ville ha oatmeal stout, på norsk havrestout, det vil si stout brygget med havre i tillegg til bygg- og hvetemalt.

I Norge har Nøgne Ø – Det kompromissløse bryggeri tatt opp igjen tradisjonen med å brygge havrestout. Ølet har et alkoholinnhold på 4,5 volumprosent og kan dermed selges i matvarebutikker.

Nøgne Ø er kjent for å brygge svært så smaksrike øl. Det er også tilfelle med havrestouten, selv om bryggeriet selv omtaler det som et snilt øl på etiketten.

Ganske snilt er det også, men det viktigste er at det smaker godt og mye. Det overgjærede og ufiltrerte ølet er helt svart med et gulbrunt skum. Det dufter av brent malt og humle. Det er mye sødme i det fyldige, runde ølet, men det smaker også av brent malt. I tillegg har ølet et friskt humlebitt, som preger både smak og ettersmak. Jeg gjetter dermed på at Nøgne Ø Havrestout er en tanke strengere enn den havrestouten Kirsten Flagstad drakk i London.