Rørosøl fra Atna

Atna Øl – Spell-Ola Seiersøl:

Atna Øl – Hovistuten:

Dagens øl henter navn både fra Nattens Brød av Johan Falkberget og etter en historisk person fra Røros, nemlig Spell-Ola. Vi sakser fra den dramatiske historien gjengitt på flaskeetiketten: Røros, oktober 1670. Arbeiderne ved Røros Kobberverk har ikke fått lønn på mange år. Spell-Ola må gå til kongen i København igjen, men direktøren får nyss om planene. Spell-Ola legges i jern i Mørkstuggu. Arbeiderne omringer direktørens bolig. Etter en kort, hard kamp seirer arbeiderne, og Spell-Ola befris.

Spell-Ola Seiersøl er et lysebrunt, uklart lagerøl med et tett, hvitt skum og en markant humlearoma. Ølet har en fruktig smak kombinert med en svært tydelig bitterhet, samt bra fylde. En viss gjærsmak er også til stede i dette ufiltrerte ølet, som har en lang ettersmak preget av humlebitterheten. Alkoholinnholdet er 4,7 volumprosent. Spell-Ola Seiersøl oppleves som det beste av Røros-ølene Atna Øl brygger på oppdrag for Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk.

Litt historie: Røros Mineralvannfabrikk ble etablert i 1900 og drev med brusproduksjon til 1963, da bedriften ble et rent distribusjonsselskap for øl og mineralvann. I 1981 var det slutt. Bedriften var historie i 30 år, til 2011, da lokale krefter som kokken og hotelldirektøren Mikael Forselius, samt folk fra familien som eide Røros Mineralvannfabrikk, blåste liv i firmanavnet igjen, nå som Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk. En bryggeripub er åpnet i Rammkjellarn på Vertshuset Røros, hvor det lages fatøl, mens flaskeølet blir brygget av Atna Øl. Det er så langt tre Røros-øl. I tillegg til Spell-Ola Seiersøl, har vi Røros-versjonen av kölsch (en øltype fra Köln) Johannes Konstknekt, oppkalt etter en av hovedpersonene i Nattens Brød, samt Hovistuten, som har navn etter An-Magritts malmokse i Nattens Brød.

Hovistuten er et kobberbrunt, uklart øl. Det har en dempet og behagelig duft av karamell. Smaksmessig er det et øl med mye bitterhet og en god del maltsødme. Det er også en tydelig bitterhet i ettersmaken. Ølet skal ifølge informasjonen fra bryggeriet være inspirert av India Pale Ale og Münchener (det vi gjerne kaller bayerøl). Ølet er bra, men virker likevel litt dødt. Det har med andre ord litt å gå på for å være helt på topp. Også dette ølet har et alkoholinnhold på 4,7 volumprosent og kan derfor selges i butikk.

Som noen sikkert husker var Atna Bryggeri forløperen til Atna Øl. Den første bryggerimesteren, Gunnar Wiig, hadde vært med på å starte nå legendariske Nøgne Ø i Grimstad sammen med nåværende Nøgne Ø-sjef Kjetil Jikiun i 2002. Wiig forsvant fra Atna etter en periode, men nå er han i gang igjen med et nytt bryggeri i Gudbrandsdalen. På laagenbryggeri.no leser jeg at Laagen Bryggeri AS er stiftet i vinter. Bryggeriet skal holde til i lokalene til Dale Gudbrand Hotell i Sør-Fron kommune, rett sør for Hundorp. Produksjonsstart er anslått til sommeren 2013, og nevnte Gunnar Wiig skal være daglig leder og brygger. La oss håpe han brygger på noe godt!

Reklamer

Ølet fra Golden Town

Rett vest for Denver, Colorado, ved foten av Rocky Mountains, ligger byen Golden, som Elverums singer/songwriter Signe Marie Rustad synger om på debutalbumet sitt «Golden Town». Denne gamle gullgraverbyen er også en kjent ølby, siden verdens største bryggerianlegg ligger nettopp der. Nå har jeg også funnet øl fra Coors i butikkhyllene i Elverum, uten at det kan sammenlignes med å ha funnet gull …

Coors Light fra bryggeriet som nå heter Molson Coors er et gyllent øl med et hvitt skum. Det har en lett humleduft. Ølet er forfriskende, omtrent som et glass kaldt vann, for det smaker virkelig ikke mye. Dog finnes det en lett bitterhet og en mild maltsødme i ølet. Ettersmaken er derimot så godt som fraværende. Dette er et øl for dem som ikke vil ha noen smak på ølet. Vi andre må nok finne oss noe annet å drikke.

Selv om Coors Light er triste greier rent smaksmessig, er det likevel verdt noen ord. Dette lavkalorilølet, som forbausende nok er tilsatt sukker under bryggingen, er et av USAs mestselgende øl. Etiketten har dessuten en finesse i form av at fjellmotivet skifter farge fra hvit til lyseblå når ølet er kaldt nok. Det høres selvsagt forlokkende ut når det står «Ice Cold Rocky Mountain Refreshment» på etiketten, men dessverre: Coors-ølet som er å oppdrive i hyllene her i Elverum og stort sett ellers i Europa, er ikke brygget i Colorado. Derimot er det produsert i den engelske bryggeribyen Burton-on-Trent, der Coors har kjøpt opp store bryggerianlegg, blant annet det gamle, tradisjonsrike Bass-bryggeriet.

Coors, som i lang tid var et familieeid bryggeri etablert av Adolph Coors i 1873, ble i 2005 fusjonert med det kanadiske storbryggeriet Molson til Molson Coors Brewing Company. Nå er dette egentlig bare et av verdens store bryggerier. Men historien er interessant nok. Det er til og med skrevet en stor og dramatisk bok, «Citizen Coors» av Dan Baum, om Coors-familiens virke innen bryggeribransje og politikk. Familien var på 1960-tallet utsatt både for kidnapping og drap.

Er man over gjennomsnittet interessert i øl og reiser til Golden, slik jeg gjorde for noen år siden, bærer det rett til besøkssenteret på et enorme Coors-anlegget. Det er vel og bra det, om man vil se et skikkelig stort industribryggeri, men det er vel så gøy inne i byen.

På restauranten The Old Capitol Grill serverte de et spesialøl kalt Barmen Pilsner (brygget på mikrobryggeriet Sandlot på baseballarenaen Coors Field i Denver). Dette var en slik pils det tok sju minutter å tappe, og smaken var svært så god. Altså noe helt annet enn det vanlige, masseproduserte Coors-ølet. Men hvorfor navnet Barmen Pilsner? Jo, Adolph Coors kom til USA fra Tyskland, fra Barmen, som nå er en bydel i Wuppertal.

Det aller morsomste i Golden er selvsagt å ta en øl i den helt vanvittig søplete ølhagen til Golden City Brewery, et lite mikrobryggeri som markedsfører seg som Goldens nest største bryggeri! På en luke står det Beer Here, her er det bare å bestille og betale, og ølet som serveres er helt topp. Med andre ord godt og smaksrikt i motsetning til ølet fra storebror på den andre siden av byen.