Taxfree-guiden

Enten du vil eller ikke, havner du i taxfreebutikken når du ankommer Gardermoen med fly fra utlandet. Etter at butikken ble bygd om og utvidet, er ølet det første du ser når du kommer inn i butikken. Her finnes det virkelige herligheter sammen med det sedvanlige utvalget av lyst lagerøl. Vil du gjøre et virkelig godt kjøp, så koster de tyske hveteølene halvparten av hva de koster på Vinmonopolet. Det virkelig spennende ølet i butikken, er fra norske mikrobryggerier. Her er det ikke fullt så mye å spare i prosent, men desto mer å hente på smak.

Haandbryggeriet: Humlekanon

Dette ølet ble lansert som et taxfree-øl på Gardermoen. Det er et superøl om du liker frisk og fruktig humlesmak. Det aprikosfargede ølet har en rik humlearoma og en blomsteraktig smak og ettersmak. Det er masse bitterhet i ølet, som balanserer mot en fin fylde. Alkoholinnholdet er 7,5 volumprosent.

Nøgne Ø: India Pale Ale

Også dette er et øl for humlehoder. Ølet er uklart og oransjefarget med et gult skum og en fantastisk god humlearoma. Det er mye sødme i ølet, men det er først og fremst den stramme og fruktige bitterheten i smak og ettersmak som skaper smaksopplevelsen. Alkoholinnholdet er 7,5 volumprosent.

Nøgne Ø: Porter

Her et er nydelig øl for dem som foretrekker det mørke. Ølet, som nylig ble kåret til årets øl 2013, har et alkoholinnhold på sju prosent. Det er helt svart med et gulbrunt skum. Det smaker av brent malt, kald kaffe, granbar, sjokolade og sigar. Ølet er behagelig, balansert og fyldig med deilig ettersmak.

Paulaner Brauerei: Paulaner Hefe-Weissbier

Dette tyske hveteølet er lysebrunt, nærmest oransje, med en fruktig aroma med innslag av kryddernellik. Ølet har en fyldig og frisk smak med en elegant antydning til bitterhet. I den sødmefylte ettersmaken er det et tydelig innslag av banan. Alkoholinnholdet er 5,5 volumprosent.

Haandbryggeriet: Fyr & Flamme

Dette er et oransjefarget øl med et gult skum og en stram humleduft. Det er et fruktig og godt øl med mye bitterhet i smak og ettersmak. I tillegg til bitterheten er ølet preget av god fruktighet og en fin fylde. Et kvalitetsøl, rett og slett. Alkoholinnholdet er 6,5 volumprosent.

Haandbryggeriet: Ardenne Blond

Dette belgiskinspirerte ølet fra Drammen er lysebrunt med et hvitt skum. Det har en krydderaktig aroma, og det er et friskt øl med en litt krydderaktig smak. Ølet byr både på en perlende bitterhet og god sødme i smak og ettersmak. Ølet er avrundet og fint og ytterst velsmakende!

Skal bli bedre ølinformasjon

Regjeringen foreslår endringer i reklameforbudet for alkohol slik at forbrukerne kan få tilgang til nøktern informasjon om alkoholholdige drikker i kanaler forbrukerne selv oppsøker.

Forslaget, som skal ut på offentlig høring, går inn for at det skal være tillatt med nøktern og faktabasert informasjon om alkoholprodukter, der forbrukerne selv oppsøker informasjon. Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (FrP) varslet dette under Bryggeri- og Drikkeforeningens årsmøte i Bergen og sa forslagene bør bli en ”vinn- vinn” situasjon for alle parter:

– Det er bra for forbrukerne og bra for produsentene. Forbrukerne får med dette en langt bedre mulighet til å skaffe seg faktainformasjonen enn tidligere. Det har de siste årene vært en betydelig økning i antall norske småskala-bryggerier. Dette viser at forbrukere ønsker norske alkoholholdige drikkevarer og de ønsker informasjon om det de får på bordet. Forslagene vil også rydde opp i regelverket og gjør det lettere å forholde seg til hva som er tillat og ikke, sier Listhaug.

Statsråden ga under Bryggeriforeningens årsmøte ut det første Spesialitet-merket til et norsk øl, ”Alstadberger” fra Klostergården håndbryggeri på Frosta. Hun mener forbrukerne med Regjeringens nye forslag lett kan oppsøke informasjonen om produktet.

– Dette er et øl med unik smak, brygget på norske råvarer, et skikkelig godt håndverk.  Spesialitet-merket er et informasjonsmerke for norskprodusert mat og drikke, basert på de beste lokale råvarene, særegne lokale oppskrifter og laget av stolte fagfolk, sier landbruks- og matminister Sylvi Listhaug.

Regjeringen skal også utrede gårdssalg av øl:

Formålet med utredningen er å få en EØS-rettslig vurdering av hvordan det kan åpnes for salg av alkoholholdig drikk som inneholder over 4,7 volumprosent alkohol direkte fra småskala-produsenter, samtidig som Vinmonopolordningen kan opprettholdes for salg av øvrige alkoholdrikker over 4,7 volumprosent som i dag.

Utredningen vil bli foretatt av professor Finn Arnesen og professor Fredrik Sejersted ved Senter for europarett og skal være ferdig 1. oktober 2014.

Med salg fra nisjeprodusent er det snakk om salg ved eget produksjonssted av egenprodusert alkohol som del av stedets helhetlige karakter og salgstilbud. Dette vil omfatte såkalt gårdssalg.

Lokale produsenter av alkohol (for eksempel sider eller øl) har i dag mulighet til å søke om bevilling for salg av egenproduserte drikker til og med 4,7 volumprosent alkohol. Etter alkoholloven § 3-1 har Vinmonopolet enerett til salg til forbruker av all drikk som inneholder mer enn 4,7 volumprosent alkohol. Vinmonopolet har plikt til å likebehandle leverandører og produkter, uavhengig av nasjonalitet eller opprinnelsesland. Det nasjonale monopolet på salg av alkohol er forenelig med EØS-retten så lenge det rettslig og faktisk ikke forskjellsbehandler nasjonale varer og varer fra de andre medlemslandene, dvs. favoriserer nasjonale produkter.

I tillegg utredes om en ordning hvor Vinmonopolet på produksjonsstedet står ansvarlig for salget av nisjeprodusentenes alkoholholdige drikker vil være i tråd med EØS-regelverkets krav til monopoler.

(Kilde: Pressemeldinger fra Landbruks- og matdepartementet)

Når kommer det første bryggeriet på Svalbard?

I dag er det forbudt å produsere alkohol på Svalbard. I statsråd fredag 11. april foreslo regjeringen å oppheve dette forbudet.

– Det er ingen grunn til at det skal være et totalforbud mot å produsere alkohol på Svalbard. Vi vet at det er flere aktører som ønsker å starte brygging av øl på Svalbard, og dette kan være et positivt bidrag til næringsutviklingen der, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Dagens forbud om å produsere alkohol har vært gjeldende siden 1928. De siste årene har aktører både i Longyearbyen og i Barentsburg ønsket å starte produksjon av øl.

18. februar sendte Helse- og omsorgsdepartementet et forskriftsforslag om en bevillingsordning for produksjon av alkoholholdig drikke på Svalbard på høring.

Bevillingsordningen skal erstatte dagens forbud og vil tilsvarer den ordningen vi har på fastlandet. I høringsnotatet foreslås det også at det blir tillatt for privatpersoner å brygge øl og produsere vin til eget bruk på Svalbard (uten bevilling). Dette er også forbudt i dag.

Høringsfrist for forslaget om bevillingsordning er 19. mai. Når Stortinget har behandlet saken, vil opphevingen av lovforbudet kunne iverksettes samtidig med at forskriften om bevillingsordning trer i kraft.

(fra www.regjeringen.no)

Over til Sverige

Vi drar jevnt og trutt på handletur over grensa til Sverige. Påsken er høysesong for svenskehandel, og Systembolaget er gjerne et av de viktigste målene for Sverige-turen. Her kommer derfor en guide til 12 spennende øl i hyllene på Systembolaget. Jeg har tatt utgangspunkt i hva de har å by på i Charlottenberg. I ølavdelingen der er det pall på pall ute på golvet med lyst lagerøl, som sant å si ikke smaker særlig mye. Det er rett og slett kjedelige greier. Men det er ingen grunn til å fortvile, om du er på jakt etter smaksrikt øl. I hyllene langs veggen er det mange ølskatter å finne, også på boks! De seks første ølene i guiden er spennende øl på boks, mens de seks siste er smaksrikt og godt flaskeøl. Alt dette er øl som fortjener seksere og femmere på terningen.

Boksøl:

Sødra Maltfabriken: Sødra Almighty – Fra et uavhengig mikrobryggeri i Stockholm kommer denne lille perlen av et boksøl, som er en svensk versjon av den humlerike øltypen american pale ale. Ølet er brunt og uklart med en blomsteraktig duft av amerikansk humle. Selve ølet er fruktig og deilig med et gress- og sitrusaktig humlepreg (boks).

Brewdog: Punk IPA – Punk IPA er et av de mest kjente ølmerkene til mesterbryggeriet Brewdog i Skottland. Det er også å få i Norge til en høyere pris. Det er et kobberfarget øl med et hvitt skum og en innbydende humleduft. Smaken er så klart preget av den kraftige humlingen med deilig bitterhet i smak og ettersmak (boks).

Anderson Valley Brewing: Barney Flats Oatmeal Stout – Det er ikke lyst alt som kommer fra USA. Dette smaksrike ølet fra California er helt svart med et gulbrunt skum. Det lukter av brent malt, og det smaker av brent malt. Ølet har samtidig en fin sødme, samt mye bitterhet i ettersmaken. En smaksbombe rett og slett! (Boks).

Marston’s Brewery: Marston’s Pedigree – Jeg elsker øl med mye humlesmak, men ikke alle har det sånn. Da kan den engelske Marston’s Pedigree, som er en klassisk engelsk pale ale, være et alternativ. Dette behagelige ølet fra bryggeribyen Burton Upon Trent er et mildt og rundt øl, kun med en lett bitterhet i smak og ettersmak (boks).

Oscar Blues Brewery: Dale’s Pale Ale – Dette ølet fra Colorado er det første mikrobryggeriølet jeg fant på boks, og det gjorde at skepsisen forsvant. Ølet er kobberfarget med et gult skum og en tydelig humleduft. Det er fyldig med god sødme og en nokså stram bitterhet i smak og ettersmak. Et kvalitetsøl, uten tvil (boks).

Ska Brewing: Modus Hoperandi – Navnet indikerer at dette ølet, som også er fra Colorado, er humlerike saker. Ganske riktig, det er en kobberbrun IPA med en blomsteraktig humlearoma. Ølet har en ferskenaktig sødme innledningsvis, men det hele munner ut i en streng bitterhet i smak og ettersmak. Et kraftig øl for humlehoder! (Boks).

 

Flaskeøl:

 

Oppigårds Bryggeri: Oppigårds Single Hop Ale – Fra Hedemora kommer Oppigårds Single Hop Ale, som er et gyllent, klart øl med en behagelig og avbalansert humlebitterhet. Det er et utrolig friskt og godt øl med god bitterhet i smak og ettersmak. Ølet har et alkoholinnhold på 4,8 volumprosent, og det er brygget med den slovenske humletypen Celeia (flaske).

Spaten-Franziskaner Bräu: Franziskaner Weissbier – Dette ølet er et funn øl for dem som er glade i tysk hveteøl. Ølet er uklart med en oransjeaktig farge. Det har et potent, hvitt skum og en deilig, fruktig aroma. Det er toner av banan i smaken kombinert med en perlende bitterhet og en lang, behagelig ettersmak. Alkoholinnholdet er fem volumprosent (flaske).

Jämtlands Bryggeri: Hell – Jämtlands Bryggeri, som holder til i nærheten av Östersund, er en veteran blant de nye svenske bryggeriene. Det humlerike lagerølet Hell er et av flaggskipene, og det ble kåret til Sveriges beste øl allerede i 1998. Ølet er fremdeles svært godt og smaksrikt. Alkoholinnholdet er 5,1 volumprosent (flaske).

The Lagunitas Brewing Company: Lagunitas Pale Ale – Fra California, nærmere bestemt fra Petaluma rett nord for San Francisco, kommer det gylne Lagunitas Pale Ale, som er et utrolig godt øl. Det har en raus humleduft og en fruktig og snerpende humlebitterhet i smak og ettersmak. Et deilig øl, rett og slett. Alkoholinnholdet er 5,9 prosent (flaske).

St. Eriks Bryggeri: St. Eriks India Pale Ale – Nok et godt øl fra Sverige! Bryggerimester Jessica Heidrich har med St. Eriks IPA laget et USA-inspirert øl med en kraftig og god humlearoma. Det kobberbrune ølet har en fin fylde og en tørr humlebitterhet, som munner ut i en frisk, litt snerpende ettersmak. Alkoholinnholdet er 5,3 volumprosent (flaske).

Carlsberg Sverige: Carnegie Porter – Denne svenske klassikeren med historie tilbake til 1836 er gode greier for dem som liker mørkt, fyldig øl. Ølet er nesten svart med et fint rødskjær og et gulbrunt skum. Det smaker av brent malt og mild sødme. Det er et velbalansert øl med noe humlebitterhet i ettersmaken. Alkoholinnholdet er 5,5 prosent (flaske).

Fjorårets bestselgere

2013 ble et godt ølår på Vinmonopolet. Mens salget av brennevin og sterkvin synker, blir det solgt mer og mer svakvin, sterkøl og alkoholfrie produkter, alkoholfritt øl inkludert. Vinmonopolets tall viser at salget av sterkøl økte med 25,5 prosent i 2013 sammenlignet med 2012. Går vi tilbake til 2012-tallene, så økte salget av sterkøl det året med 23 prosent sammenlignet med 2011. Med andre ord, ølsalget på Vinmonopolet har steget kraftig over lengre tid. På tross av en enorm økning i utvalget, er bestselgeren stadig den samme:

Hansa Bryggeri: Hansa Sterkøl

Jeg må bare innrømme at jeg aldri har syntes noe særlig om Hansa Sterkøl. Likevel er dette ølet år etter år Vinmonopolets desiderte bestselger blant sterkølene. Riktignok ser ølet ut til å tape noe terreng med 80.418 solgte liter i 2013 mot 85.076 solgte liter i 2012. Øl med betegnelsen sterkøl eller gulløl er en videreføring av det gamle eksportølet, og det har åpenbart sine tilhengere. Hansa Sterkøl er et ganske fyldig, gyllent øl med en trist, flat smak og en heller besk ettersmak. Mitt tips er at dette ølet vil tape ytterligere terreng i året som kommer. Årsaken er åpenbar: Vinmonopolet får et bedre og bedre utvalg av øl som smaker så mye bedre.

Et par øl som definitivt er på veg opp, er Erdinger Weissbier og Nøgne Ø India Pale Ale. Det tyske hveteølet solgte 57.004 liter i 2013 mot 44.856 liter året før. Humlebomben fra Sørlandet, Nøgne Ø India Pale Ale, økte fra 34.091 solgte liter i 2012 til 42.172 liter i fjor.

Det er 200 ølmerker på polets bestselgerliste. Som en kuriositet kan det nevnes at Atna Øl er inne på 100. plass med sitt Julenisjeøl, som det ble solgt 3.618 liter av.

Her er oversikten over Norges mest solgte sterkøl i 2013 (med antall solgte liter i parentes):

1. Hansa Sterkøl (80. 418 liter), Norge

2. Erdinger Weissbier (57. 004 liter), Tyskland

3. Aass Juleøl (45.538 liter), Norge

4. Nøgne Ø India Pale Ale (42.172), Norge

5. Paulaner Hefe-Weissbier (41.483), Tyskland

6. Ringnes Extra Gold (40.141), Norge

7. Singha Lager (35.197 liter), Thailand

8. Aass Juleøl Premium (34.500 liter), Norge

9. Ringnes Julebokk (33.491 liter), Norge

10. Ægir India Pale Ale (30.747 liter), Norge

11. Ringnes Juleøl (29.825 liter), Norge

12. Mack Juleøl (29.676 liter), Norge

13. Kinn Vestkyst Indiaøl (25.423 liter), Norge

14. Krusovice (25.176 liter), Tsjekkia

15. Nøgne Ø God Jul (24.777 liter), Norge

16. Aass Bock (24.704 liter), Norge

17. Nøgne Ø Underlig Jul (22.858 liter), Norge

18. Dahls Juleøl (22.404 liter), Norge

19. Brewdog Punk IPA (21.465 liter), Norge

20. Hansa Juleøl (20.842 liter), Norge

Les hele lista her: http://www.vinmonopolet.no/is-bin/INTERSHOP.enfinity/WFS/store-vmp-Site/no_NO/-/NOK/viewCMS-Start?id=cms&key=384873

Vinmonopolet selger også alkoholfrie øl. Her er bestselgerne blant dem:

1. Weihenstephaner Hefe Weissbier Alkoholfrei (6.201 liter), Tyskland

2. Brewdog Nanny State (4.991 liter), Skottland

3. San Miguel 0,0 (2.772 liter), Spania

4. Kapuziner Weissbier Alkoholfrei (2.067 liter), Tyskland

5. Estrella Galicia 0,0 (1.596 liter), Spania.

Rødt som kirsebær

Man kan si at Nøgne Ø er et lite bryggeri som med hell har klart å spise kirsebær med de store , velrenommert som det er på grunn av sine mange kvalitetsbrygg, som går øl fra mangt et stort bryggeri en høy gang. Like bra gikk det ikke da Grimstad-bryggeriet forsøkte seg på sitt eget kirsebærøl, i alle fall ikke sammenlignet med et utrolig kirsebærøl som dukket opp på Vinmonopolet omtrent samtidig fra en av de fremste produsentene i Belgia.

Etter at Kriek of Telemark ble brygget nøyer forresten  ikke Nøgne Ø seg med å spise kirsebær med de store, nå er bryggeriet tatt opp i selskap med de store. 27. november ble det kjent at Hansa Borg Bryggerier har kjøpt 54,44 prosent av aksjene i Nøgne Ø. Nokså urovekkende, men administrerende direktør Lars A. Midtgaard i Hansa Borg lover i en pressemelding at Nøgne Ø skal få utvikle seg videre på sine egne premisser.

Men tilbake til kirsebærølet – samt en ny bok, som blant annet forteller historien om Nøgne Ø:

 

Fonteinen:
Intense Red – Oude Kriek
Belgisk øl av typen gueuze er svært syrlig og ganske annerledes enn hva de fleste forbinder med øl. Ølet er spontangjæret ved hjelp av mikroorganismer i lufta, en metode som bare brukes på fast basis i et område rett ved Brussel. Gjæringskarene er ofte plassert tett oppunder bryggeritakene. Her er det god lufting, slik at villgjærsporene kan komme til. Ølet som blir brygget, kalles lambic. Gueuze er en blanding av ung og gammel lambic. Hvis ølet også blir tilsatt kirsebær, kalles det kriek. Intense Red er en aldeles nydelig kriek. Fargen er mørkerød, og ølet dufter av kirsebær. På smak er ølet intenst syrlig og snerpende med en deilig og frisk kirsebærsmak. Dette er et komplekst øl med et alkoholinnhold på fem volumprosent.

Nøgne Ø:

Kriek of Telemark

Dette ølet ser helt fascinerende ut i glasset: Helt rødt med et rosa skum! Presentasjonen går det ikke an å klage på. Resten er ikke like overbevisende. Ølet har en duft av godteri og papp. På smak er det veldig syrlig i tillegg til at det er ganske bittert. Her tror jeg problemet ligger. Det blir rett og slett en kollisjon i smaker mellom syrligheten fra kirsebærene og den bitre humlesmaken. Dermed blir resultatet heller merkelig. Ølet levde i alle fall ikke opp til de høye forventningene jeg hadde. Ølet har et alkoholinnhold på sju volumprosent, og det har fått navnet Kriek of Telemark fordi det er brukt kirsebær fra Lindheimshagene på Gvarv i produksjonen av ølet.

Gustav Jørgensen:

Skummende lidenskap

Bibere Forlag

Det er ingen tvil om at øl er i skuddet for tiden, for strømmen av nye og fine ølbøker på norsk denne høsten fortsetter. Nå er Gustav Jørgensen ute med «Skummende lidenskap – fem stabeiser og deres øl», som er hans andre bok etter den solide «Verdens klassiske øltyper». Han er også kjent som ølanmelder i VG, og han er den første nordmannen som ble tatt opp i The British Guild of Beer Writers (den andre er faktisk Østlendingens ølspaltist). Den nye boka byr på levende og interessante møter med fem av de viktigste bryggerne i den norske ølrevolusjonen: Kjetil Jikiun på Nøgne Ø, Jens Maudal på Haandbryggeriet, Evan Lewis på Ægir, Espen Lothe på Kinn Bryggeri og Mike Murphy på Lervig Aktiebryggeri. Boka byr også på omtaler av bryggerienes ulike øl og en kortversjon av verdens klassiske øltyper.

Bøker om øl, ølturer og ølbrygging

Det er jo gjerne slik at det ene drar det andre med seg, også når det gjelder øl. Blir man interessert i øl utover det å drikke en sixpack med lyst lagerøl i ny og ne, er det fint med kunnskap. Kunnskap kan man hente både på nett (som nå!) og i aviser og blader.

Likevel er det fortsatt flott med bøker, ikke minst påkostede, fine bøker med opplysninger om øl, bryggerier og steder å reise til.

I høst har det allerede kommet fire nye ølbøker på norsk, to av dem om det å brygge øl selv!

——— ——— ——— ——— ——— ——— ——— ——— ——— ———

Espen Smith:
Espens Ølsafari
(Gursli Berg Forlag)

Espen Smith holder populære ølforedrag, og han har tidligere skrevet boka «Ikke bare øl». Nå er han ute med en livsbejaende bok om de beste ølturene og den beste ølmaten. Boka flommer over av fortellerglede, og den er flott illustrert av fotograf Niklas Lello.

Ølturene går til Danmark, Skottland, Tsjekkia, Tyskland, Belgia og Oslo. Problemet med boka er at den kan virke litt rotete i tillegg til at den ofte handler mer om Espen Smith selv enn om øl. Likevel er det en bok å ta en nærmere kikk på om du er ute etter øloppskrifter eller spennende puber og kneiper å oppsøke for eksempel i Oslo, München eller Edinburgh.

——— ——— ——— ——— ——— ——— ——— ——— ——— ———

Tim Webb & Stephen Beaumont:
Den nye store ølboka
(Pegasus forlag)

Dette er en virkelig flott bok for den som vil tilegne seg kunnskap om øl fra hele verden, Norge inkludert. Ved første øyekast kan boka framstå som en oppfølger til den avdøde ølskribenten Michael Jacksons klassiker «Den store ølboken», men i virkeligheten er dette den norske oversettelsen av «The World Atlas of Beer» (som blant annet satte Atna på det internasjonale ølkartet).

Dette er en bok som oser av fagkunnskap og innsikt. Noen uforståelige feil skjemmer riktignok boka, men jeg har sjekket originalutgaven og funnet ut at de stort sett skyldes oversettelsen, dessverre.

Boka tar for seg øltyper, ølmerker, bryggerier, steder å reise til, ja, alt hva man kan forlange av en skikkelig fin ølbok.

——— ——— ——— ——— ——— ——— ——— ——— ——— ———

Thomas Horne & Colin Eick
Ølbrygging fra hånd til munn
Kagge Forlag

 

Denne flotte boka har to funksjoner, den kan både fungere som en innføring i ølbrygging og som en fin oppslagsbok om øl, som samtidig byr på en presentasjon av mange av de nye bryggeriene i Norge, Atna Øl inkludert. Det gjør at boka kan være interessant også for dem som ikke har noen planer om å brygge øl, men som nøyer seg med å drikke og lese.

Boka er delt opp i ulike kapitler, som blant annet presenterer ølets historie, øltyper, ingredienser i øl, bryggeutstyr og selve bryggeprosessen. Selve godbiten er besøkene på ulike bryggerier rundt om i Norge, der bryggerimestrene deler noen av oppskriftene sine med leserne. Det må også nevnes at denne boka er illustrert på en innbydende og god måte.

——— ——— ——— ——— ——— ——— ——— ——— ——— ———

Gustav Foseid
Håndbok i ølbrygging
Kagge Forlag

 

Dette er en ren fagbok for dem som har ambisjoner om å begynne å brygge øl selv. Boka, som er skrevet av en tidligere norgesmester i hjemmebrygging, er av det mer tekniske slaget og inneholder grundige forklaringer om framgangsmåte og utstyr. For dem som vil brygge selv, er trolig Håndbok i ølbrygging enda mer nyttig enn Ølbrygging fra hånd til munn, som i tillegg må regnes som et praktverk.

Foseids bok er en nøkternt utstyrt håndbok der målgruppen er folk som virkelig vil brygge sitt eget øl, en slags hjemmebryggerbibel så å si.

Folk sto i kø for sagnomsust øl

Lenge før åpningstid torsdag morgen var det kø på Vinmonopolet i Hamar da 12 flasker av det som blir betegnet som verdens beste øl ble lagt ut for salg.

– Vi hadde kø fra 08.30 tipper jeg. Vi delte fortløpende  ut kølapper til kundene. Alt ølet ble solgt ut med en gang. Nå er det tomt! opplyser butikksjef Martin Lillemæhlum.

 Westvleteren 12 blir igjen og igjen blir kåret til verdens beste øl. Siden ølet kommer fra et lite klosterbryggeri med begrenset kapasitet og uten vilje til å øke produksjonen i takt med etterspørselen, er dette blitt et myteomspunnet og svært vanskelig øl å få tak i.

Westvleteren 12 er et helt brunt øl med et beskjedent gult skum. Det lukter karamell og tørket frukt. Det er et mykt og rundt øl med mange smakstoner, de mest påfallende er den sviske- og daddelaktige sødmen og smaken av brent malt. Nettopp innslaget av brent malt gir ølet balansen som er nødvendig i forhold til den tunge sødmen. Ølet er sterkt, det har et alkoholinnhold på 10,2 volumprosent, og det føles varmende. En lett bitterhet trer også fram i den lange og uhyre komplekse ettersmaken. Dette er virkelig et øl å nyte om man er så heldig å få tak i en flaske. Om det er verdens beste øl, er selvsagt umulig å si. Jeg nøyer meg med å slå fast at det smaker svært godt, og å konstatere at det gang på gang blir kåret til verdens beste øl på ulike nettsteder og ølpublikasjoner. Ølnettstedet www.ratebeer.com er et eksempel på det.

At ølet er så ettertraktet har selvsagt også å gjøre med at det er så vanskelig tilgjengelig. For noen år siden var det ikke noe problem å få tak i ølet, i alle fall ikke i ølbutikker og på ølkafeer i Belgia.

Etter at ølet ble kåret til verdens beste øl, har det blitt verre. Jeg har faktisk ikke sett det på mange år, før jeg kom over noen flasker på Alko, den finske motsatsen til Vinmonopolet, i Helsinki i sommer og på ølkafeen Cambrinus i Brugge i Belgia nå i høst. Ølet var også tilgjengelig på Systembolaget i Sverige i vinter.

Det kan jo virke som om noe er i ferd med å skje, for i henhold til tradisjonen må de som vil kjøpe ølet møte opp personlig på bryggeriet i den lille landsbyen Westvleteren i Vest-Flandern.

Ikke nok med det, for å få kjøpt øl må man også ha bestilt på forhånd, avtalen er at man ikke får kjøpt mer enn en kasse (24 flasker), og at ølet ikke kan selges videre. Bryggeriets offisielle pris på en kasse Westvleteren 12 er 40 euro. Da kan man jo gjøre seg sine tanker om utsalgsprisen rundt omkring.

I Finland var ølet like dyrt som på Vinmonopolet, og selv ølkafeen i Brugge tok 11,95 euro per flaske. Begrenset tilgjengelighet får folk til å gå helt av hengslene …

Hva er så det spesielle med dette bryggeriet? Det er et av verdens åtte trappistbryggerier (det er seks i Belgia, ett i Nederland og ett (nytt) i Østerrike).

Disse bryggeriene tilhører klostre tilknyttet trappistordenen, den katolske kirkes strengeste orden, og de drives av trappistmunker. De brygger det de trenger for å tjene penger til livets opphold, drift av klostrene og til veldedige formål.

I alle år har det vært slik at Westvleteren-flaskene ikke har hatt etikett engang. Fargen på korken viste hvilket øl som var i flasken. Westvleteren 12 hadde gul kork. Det finnes også Westvleteren-øl med blå og grønn kork. De nye Westvleteren-flaskene er utstyrt med en påmalt etikett. Kanskje magien er brutt?

 

Alkoholfrie variasjoner – test av alkoholfritt øl

Ølutvalget har virkelig nådd uante høyder i Norge etter hvert.

Gledelig er det å registrere at det også skjer en spennende utvikling når det gjelder alkoholfritt øl. Utvalget blir stadig mer variert, og det er ikke lenger gitt at alkoholfritt øl skal smake som Munkholm eller Clausthaler. Her er et knippe alkoholfrie øl funnet i Vinmonopolets utvalg av alkoholfrie varer:

 

Brewdog: Nanny State

Dette er et mahognibrunt øl med et gulbrunt skum og en overveldende humlearoma. Med en slik aroma er det ingen overraskelse at dette skotske ølet smaker mye. Det er humlebitterheten som dominerer, og dette er et forfriskende og godt øl for dem som liker mye bitterhet i smak og ettersmak.

 

 

Die Bayerische Staatsbrauerei Weihenstephan: Weihenstephaner Alkoholfrei 

Her et oransjeaktig, uklart øl med et hvitt skum, som lukter deilig av banan. Dette tyske ølet har en utsøkt smak med mye fruktighet, både sitrusaktig og bananaktig. Det hele munner ut i en behagelig ettersmak. Et svært godt alkoholfritt hveteøl!

Kulmbacher Brauerei: Kapuziner Weissbier Alkoholfrei

Et oransje, uklart øl med en mild gjærduft. Ølet framstår som mildt og forfriskende. Det har en avstemt smak med en fin fruktighet, en perlende bitterhet og en forsiktig beskhet i ettersmaken. Et leskende og godt øl fra Tyskland.

 

Warsteiner Brauerei: Warsteiner Alkoholfrei

Et lyst, gyllent øl med en aroma, som består av humleduft og vørterduft i skjønn forening. Dette tyske ølet har en lett bitterhet kombinert med en tydelig kornsmak. Et ganske forfriskende øl, for den som vil ha noe pilslignende i glasset.

 

San Miguel: San Miguel 0,0

Dette spanske ølet er lyst og gyllent med et hvitt skum. Det har en lett humleduft og et svakt vørterpreg. Videre har det en mild smak med en lett bitterhet. Det er innslag av vørter både i smak og ettersmak. Et helt ordinært alkoholfritt øl.

 

Hijos de Rivera: Estrella Galicia 0,0

Også et spansk øl. Det er gyllent med et hvitt skum og en ubestemmelig søtlig duft, som kan stamme fra maisen, som er brukt i bryggingen av ølet. Ellers er dette ølet heller trist, for det smaker null og niks. Det er ikke bare fraværet av alkohol som kvalifiserer dette ølet til betegnelsen 0,0!

Rørosøl fra Atna

Atna Øl – Spell-Ola Seiersøl:

Atna Øl – Hovistuten:

Dagens øl henter navn både fra Nattens Brød av Johan Falkberget og etter en historisk person fra Røros, nemlig Spell-Ola. Vi sakser fra den dramatiske historien gjengitt på flaskeetiketten: Røros, oktober 1670. Arbeiderne ved Røros Kobberverk har ikke fått lønn på mange år. Spell-Ola må gå til kongen i København igjen, men direktøren får nyss om planene. Spell-Ola legges i jern i Mørkstuggu. Arbeiderne omringer direktørens bolig. Etter en kort, hard kamp seirer arbeiderne, og Spell-Ola befris.

Spell-Ola Seiersøl er et lysebrunt, uklart lagerøl med et tett, hvitt skum og en markant humlearoma. Ølet har en fruktig smak kombinert med en svært tydelig bitterhet, samt bra fylde. En viss gjærsmak er også til stede i dette ufiltrerte ølet, som har en lang ettersmak preget av humlebitterheten. Alkoholinnholdet er 4,7 volumprosent. Spell-Ola Seiersøl oppleves som det beste av Røros-ølene Atna Øl brygger på oppdrag for Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk.

Litt historie: Røros Mineralvannfabrikk ble etablert i 1900 og drev med brusproduksjon til 1963, da bedriften ble et rent distribusjonsselskap for øl og mineralvann. I 1981 var det slutt. Bedriften var historie i 30 år, til 2011, da lokale krefter som kokken og hotelldirektøren Mikael Forselius, samt folk fra familien som eide Røros Mineralvannfabrikk, blåste liv i firmanavnet igjen, nå som Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk. En bryggeripub er åpnet i Rammkjellarn på Vertshuset Røros, hvor det lages fatøl, mens flaskeølet blir brygget av Atna Øl. Det er så langt tre Røros-øl. I tillegg til Spell-Ola Seiersøl, har vi Røros-versjonen av kölsch (en øltype fra Köln) Johannes Konstknekt, oppkalt etter en av hovedpersonene i Nattens Brød, samt Hovistuten, som har navn etter An-Magritts malmokse i Nattens Brød.

Hovistuten er et kobberbrunt, uklart øl. Det har en dempet og behagelig duft av karamell. Smaksmessig er det et øl med mye bitterhet og en god del maltsødme. Det er også en tydelig bitterhet i ettersmaken. Ølet skal ifølge informasjonen fra bryggeriet være inspirert av India Pale Ale og Münchener (det vi gjerne kaller bayerøl). Ølet er bra, men virker likevel litt dødt. Det har med andre ord litt å gå på for å være helt på topp. Også dette ølet har et alkoholinnhold på 4,7 volumprosent og kan derfor selges i butikk.

Som noen sikkert husker var Atna Bryggeri forløperen til Atna Øl. Den første bryggerimesteren, Gunnar Wiig, hadde vært med på å starte nå legendariske Nøgne Ø i Grimstad sammen med nåværende Nøgne Ø-sjef Kjetil Jikiun i 2002. Wiig forsvant fra Atna etter en periode, men nå er han i gang igjen med et nytt bryggeri i Gudbrandsdalen. På laagenbryggeri.no leser jeg at Laagen Bryggeri AS er stiftet i vinter. Bryggeriet skal holde til i lokalene til Dale Gudbrand Hotell i Sør-Fron kommune, rett sør for Hundorp. Produksjonsstart er anslått til sommeren 2013, og nevnte Gunnar Wiig skal være daglig leder og brygger. La oss håpe han brygger på noe godt!