Alkoholfrie variasjoner – test av alkoholfritt øl

Ølutvalget har virkelig nådd uante høyder i Norge etter hvert.

Gledelig er det å registrere at det også skjer en spennende utvikling når det gjelder alkoholfritt øl. Utvalget blir stadig mer variert, og det er ikke lenger gitt at alkoholfritt øl skal smake som Munkholm eller Clausthaler. Her er et knippe alkoholfrie øl funnet i Vinmonopolets utvalg av alkoholfrie varer:

 

Brewdog: Nanny State

Dette er et mahognibrunt øl med et gulbrunt skum og en overveldende humlearoma. Med en slik aroma er det ingen overraskelse at dette skotske ølet smaker mye. Det er humlebitterheten som dominerer, og dette er et forfriskende og godt øl for dem som liker mye bitterhet i smak og ettersmak.

 

 

Die Bayerische Staatsbrauerei Weihenstephan: Weihenstephaner Alkoholfrei 

Her et oransjeaktig, uklart øl med et hvitt skum, som lukter deilig av banan. Dette tyske ølet har en utsøkt smak med mye fruktighet, både sitrusaktig og bananaktig. Det hele munner ut i en behagelig ettersmak. Et svært godt alkoholfritt hveteøl!

Kulmbacher Brauerei: Kapuziner Weissbier Alkoholfrei

Et oransje, uklart øl med en mild gjærduft. Ølet framstår som mildt og forfriskende. Det har en avstemt smak med en fin fruktighet, en perlende bitterhet og en forsiktig beskhet i ettersmaken. Et leskende og godt øl fra Tyskland.

 

Warsteiner Brauerei: Warsteiner Alkoholfrei

Et lyst, gyllent øl med en aroma, som består av humleduft og vørterduft i skjønn forening. Dette tyske ølet har en lett bitterhet kombinert med en tydelig kornsmak. Et ganske forfriskende øl, for den som vil ha noe pilslignende i glasset.

 

San Miguel: San Miguel 0,0

Dette spanske ølet er lyst og gyllent med et hvitt skum. Det har en lett humleduft og et svakt vørterpreg. Videre har det en mild smak med en lett bitterhet. Det er innslag av vørter både i smak og ettersmak. Et helt ordinært alkoholfritt øl.

 

Hijos de Rivera: Estrella Galicia 0,0

Også et spansk øl. Det er gyllent med et hvitt skum og en ubestemmelig søtlig duft, som kan stamme fra maisen, som er brukt i bryggingen av ølet. Ellers er dette ølet heller trist, for det smaker null og niks. Det er ikke bare fraværet av alkohol som kvalifiserer dette ølet til betegnelsen 0,0!

Reklamer

Det beste sommerølet

Sommerølet er her. De store bryggeriene satser som vanlig mye på dette lyse, milde ølet, som ofte smaker mindre enn vanlig pils. Det er gjerne dyrere også, for bryggeriene har funnet ut at folk er villige til å betale mer for øl om sommeren enn ellers, spesielt i ferietiden, når folk vil skjemme seg bort med god mat og godt drikke. Så der har du forklaringen på at sommerstemningen du kanskje får av ølbokser dekorert med sommermotiver, kan koste deg dyrt hvis du biter på…

Best i årets sommerøltest er sommerølet fra Berentsens Brygghus i Egersund. Selv om ølet er tilgjengelig i Hedmark, er det ikke så utbredt i de store kjedebutikkene. Da kan jo Hansa Sommerøl eller Borg Sommerøl være gode alternativer, siden de også gjorde det bra i årets sommerøltest.

Her er resultatet, fra topp til bunn, fra blindtesten av sommerølet:

 Berentsens Brygghus –Sommerøl (TESTVINNER): Et gyllent øl med et hvitt skum og en god humlearoma. Ølet har god fylde og god bitterhet. Kombinert med en lang ettersmak framstår dette ølet som årets desidert beste sommerøl.

 

Hansa Borg Bryggerier –Borg Sommerøl: Et lyst, gyllent øl med et hvitt skum og en fin duft av humle. Ølet har bra bitterhet og noe sødme. Det framstår som velbalansert med en behagelig bitterhet i ettersmaken.

Hansa Borg Bryggerier –Hansa Sommerøl: Et gyllent øl med et hvitt skum og en lett humleduft. Gledelig nok er det en del bitterhet i både smak og ettersmak, noe som gjør at ølet passer godt til grillmaten.

Berentsens Brygghus –Rogalands sommerøl: Et gyllent, korngult øl med et hvitt skum og en god humlearoma. Ølet er lett på smak. Det er mildt og godt med bra sødme og en fin bitterhet i smak og ettersmak.

Aass Bryggeri –Aass Sommerøl: Et lyst, gyllent øl med et hvitt skum og en lett humlearoma. Det har en behagelig smak med litt sødme og noe bitterhet, samt en helt grei ettersmak.

 

 

Ringnes Bryggeri –Ringnes Sommerøl: Et sitrongult øl med et hvitt skum og en svak humlearoma. Et visst kornpreg i ettersmaken, kombinert med noe bitterhet i smak og ettersmak, gir dette ølet godkjent karakter i sommerølkategorien.

Ringnes Bryggeri –Skjærgårdspils: Et lyst, gyllent øl med et hvitt skum og en viss humlearoma. Ølet smaker innledningsvis lite, så litt surt. Det er en del bitterhet i ettersmaken.

 

Aass Bryggeri –Ankerpils: Et strågult øl med et hvitt skum og lett duft av humle. Innledningsvis er ølet nesten fritt for smak, men heldigvis melder en lett sødme seg etter hvert sammen med en tendens til bitterhet i ettersmaken.

Ringnes Bryggeri –Tuborg Sommerøl: Et svært så lyst øl med et hvitt skum. Ølet lukter lite, så godt som ingenting, og det smaker like lite. Bortsett fra en liten antydning til bitterhet i ettersmaken, er dette triste greier.

Grans Bryggeri –Utepils – Et gyllent øl med et hvitt skum og en lett duft av humle. Smaken er flat og nesten litt sur. Ettersmaken har en viss bitterhet, men den er samtidig underlig ubehagelig.

Hansa Borg Bryggerier(Christianssands Bryggeri) – CB Feriepilsen: Et lyst, gyllent øl med en aroma, som oppleves som parfymert. Ølet virker flatt og beskt, og det har en ubehagelig ettersmak. Nei takk!

Grans Bryggeri –Evig Sommer: Et lyst gyllent øl med et hvitt skum og en ubehagelig og spesiell aroma. Ølet smaker nokså surt, selv om en viss kornsmak trer fram etter hvert. Uansett, dette kan ikke anbefales.

Rørosøl fra Atna

Atna Øl – Spell-Ola Seiersøl:

Atna Øl – Hovistuten:

Dagens øl henter navn både fra Nattens Brød av Johan Falkberget og etter en historisk person fra Røros, nemlig Spell-Ola. Vi sakser fra den dramatiske historien gjengitt på flaskeetiketten: Røros, oktober 1670. Arbeiderne ved Røros Kobberverk har ikke fått lønn på mange år. Spell-Ola må gå til kongen i København igjen, men direktøren får nyss om planene. Spell-Ola legges i jern i Mørkstuggu. Arbeiderne omringer direktørens bolig. Etter en kort, hard kamp seirer arbeiderne, og Spell-Ola befris.

Spell-Ola Seiersøl er et lysebrunt, uklart lagerøl med et tett, hvitt skum og en markant humlearoma. Ølet har en fruktig smak kombinert med en svært tydelig bitterhet, samt bra fylde. En viss gjærsmak er også til stede i dette ufiltrerte ølet, som har en lang ettersmak preget av humlebitterheten. Alkoholinnholdet er 4,7 volumprosent. Spell-Ola Seiersøl oppleves som det beste av Røros-ølene Atna Øl brygger på oppdrag for Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk.

Litt historie: Røros Mineralvannfabrikk ble etablert i 1900 og drev med brusproduksjon til 1963, da bedriften ble et rent distribusjonsselskap for øl og mineralvann. I 1981 var det slutt. Bedriften var historie i 30 år, til 2011, da lokale krefter som kokken og hotelldirektøren Mikael Forselius, samt folk fra familien som eide Røros Mineralvannfabrikk, blåste liv i firmanavnet igjen, nå som Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk. En bryggeripub er åpnet i Rammkjellarn på Vertshuset Røros, hvor det lages fatøl, mens flaskeølet blir brygget av Atna Øl. Det er så langt tre Røros-øl. I tillegg til Spell-Ola Seiersøl, har vi Røros-versjonen av kölsch (en øltype fra Köln) Johannes Konstknekt, oppkalt etter en av hovedpersonene i Nattens Brød, samt Hovistuten, som har navn etter An-Magritts malmokse i Nattens Brød.

Hovistuten er et kobberbrunt, uklart øl. Det har en dempet og behagelig duft av karamell. Smaksmessig er det et øl med mye bitterhet og en god del maltsødme. Det er også en tydelig bitterhet i ettersmaken. Ølet skal ifølge informasjonen fra bryggeriet være inspirert av India Pale Ale og Münchener (det vi gjerne kaller bayerøl). Ølet er bra, men virker likevel litt dødt. Det har med andre ord litt å gå på for å være helt på topp. Også dette ølet har et alkoholinnhold på 4,7 volumprosent og kan derfor selges i butikk.

Som noen sikkert husker var Atna Bryggeri forløperen til Atna Øl. Den første bryggerimesteren, Gunnar Wiig, hadde vært med på å starte nå legendariske Nøgne Ø i Grimstad sammen med nåværende Nøgne Ø-sjef Kjetil Jikiun i 2002. Wiig forsvant fra Atna etter en periode, men nå er han i gang igjen med et nytt bryggeri i Gudbrandsdalen. På laagenbryggeri.no leser jeg at Laagen Bryggeri AS er stiftet i vinter. Bryggeriet skal holde til i lokalene til Dale Gudbrand Hotell i Sør-Fron kommune, rett sør for Hundorp. Produksjonsstart er anslått til sommeren 2013, og nevnte Gunnar Wiig skal være daglig leder og brygger. La oss håpe han brygger på noe godt!

Patriot og brygger

Det er jo egentlig helt utrolig at det går an å dra på nærbutikken og finne øl som Samuel Adams Boston Lager i hyllene. Visst er det nokså dyrt, særlig om du unner deg en sixpack, men at det smaker godt, er det vanskelig å bestride. I tillegg ligger det en smått utrolig historie bak framveksten av The Boston Beer Company, som lager dette velsmakende ølet.

Tidligere ble ølet solgt på Vinmonopolet, men en litt svakere versjon på 4,7 volumprosent har ført det ut i dagligvarebutikkene.

Ølet er litt mørkere på farge enn lagerøl vanligvis er. Det har en mørk, gyllen og litt kobberaktig farge, samt et gulhvitt skum. En kraftig og fruktig humlearoma bærer bud om et smaksrikt øl. Ølet er svært fyldig. Denne fylden skaper sammen med en tydelig bitterhet og en god fruktighet en deilig og velbalansert smak som varer lenge. Med andre ord, et kvalitetsøl av de sjeldne!

Historien om The Boston Beer Company og Samuel Adams Boston Lager er et stykke interessant og ganske eventyrlig bryggerihistorie. Bryggeriet ble etablert i Boston i 1984 av Jim Koch. Han kommer fra en tradisjonsrik bryggerimesterfamilie, men han valgte selv å studere ved Harvard.

Han så ingen framtid i bryggeribransjen. De store amerikanske bryggeriene, som Budweiser-produsenten Anheuser-Busch, presset mindre aktører ut av bransjen. Men så fikk Koch det likevel for seg at han ville inn i bryggeribransjen. Han mente det kunne være marked i USA for øl som smakte noe mer enn Miller’s, Budweiser og Coors. Han trodde dessuten at det burde være mulig å ta opp kampen mot importøl som Heineken ved å lage et smaksrikt og godt øl.

Han kjøpte like godt et gammelt bryggeri i Boston, og etter hvert så Samuel Adams Boston Lager dagens lys. Dette ølet ble for sikkerhets skyld lansert i Boston på Patriot’s Day i 1985, og kort tid senere ble ølet, som er brygget etter en gammel oppskrift fra Kochs familie, kåret til «The Best Beer in America». Denne tittelen ble lenge brukt for hva den var verdt. Senere ble det flere priser, og nå er det slagordet «America’s World-Class Beer» som benyttes.

Bruken av Samuel Adams-navnet på ølet er selvsagt alt annet enn tilfeldig. Samuel Adams (1722–1803) fra Boston var patriot og en av «the founding fathers», altså en av dem som skrev under på den amerikanske uavhengighetserklæringen i 1776. Med tanke på dette er det en morsom detalj at signaturen til Adams preger alle ølflaskene fra bryggeriet. Sjekk selv! Samuel Adams var dessuten en habil ølbrygger, så slik sett var han en velegnet frontfigur for det som i begynnelsen var et lite bryggeri, som også benyttet seg av slagordet «Think Independent».

Fra en sped start er The Boston Beer Company nå et av de ledende, uavhengige bryggeriene i USA. Sam Adams-øl er tilgjengelig nesten overalt, og ølet eksporteres til mange deler av verden, Norge inkludert. Selskapet har bryggerier flere steder i USA, blant annet i Kochs hjemby Cincinnati. Boston Lager er fortsatt nummer en, men mange andre ølmerker er kommet til, for eksempel det sterke og rådyre Samuel Adams Utopias, som Soundgarden i Elverum for et par år siden arrangerte en egen smaking av:

130 kroner for fire centiliter!

Ankerfeste i San Francisco

Jeg hadde lest om det legendariske Anchor-bryggeriet i San Francisco i California i så mange bøker, ja, det var til og med omtalt som det vakreste, lille bryggeriet i verden av den nå avdøde, britiske øleksperten Michael Jackson. Det var ikke rart jeg gledet meg den lørdagen jeg våknet på hotellet ved Union Square og visste at jeg hadde en avtale om omvisning på dette verdensberømte bryggeriet med en av sjefene der. Alt var klart for en strålende bryggeridag …

Men først en smak på et av bryggeriets øl, som nå er å finne på Vinmonopolet, nemlig Anchor Steam Beer:

Dette er et kobberfarget øl med et gulbrunt skum og en fruktig humlearoma. Ølet er både forfriskende og smaksrikt. Det har en deilig fruktighet kombinert med en god bitterhet og en fin fylde takket være en tydelig maltsødme. Bitterheten dominerer ettersmaken og gir dette gode ølet en fin avslutning. Det er bare så vidt dette amerikanske ølet er sterkt nok til å bli solgt på Vinmonopolet, for alkoholinnholdet er kun på 4,8 volumprosent.

Betegnelsen steam beer, eller dampøl, knytter det seg mange historier til. Denne typen øl, som er et typisk vestkystfenomen, oppsto på slutten av 1800-tallet da pils og annet lagerøl (undergjæret øl) var i ferd med å erstatte ale (overgjæret øl) som den dominerende øltypen i USA. Lager forutsetter lavere temperatur under gjæringen enn ale. Det ble utviklet en teknikk der man brukte lagergjær til brygging ved aletemperatur, altså en slags kombinasjon av overgjæret og undergjæret øl. Det ble i alle fall et brygg med svært mye futt i, og uttrykket steam beer kan referere til nettopp den kraftige utviklingen av naturlig kullsyre i ølet. Det er i alle fall denne forklaringen som gis dersom du leser det som står med liten skrift på etiketten på flaskehalsen.

Anchor Brewing Company er blant bryggeriene som får æren for den amerikanske mikrobryggerirevolusjonen, som også har spredd seg til Europa og Norge, der små bryggerier utfordrer de store bryggeriene med kvalitetsøl med mye smak. Anchor Brewing Company ble etablert i 1896, men på 1960-tallet var det i ferd med å bli lagt ned, og hadde blitt det også, om ikke forretningsmannen og ølentusiasten Fritz Maytag hadde grepet inn for å redde det lokale San Francisco-ølet. Han gikk inn på eiersiden, og han la ned mye arbeid i å utvikle bryggeriet videre. Det flyttet etter hvert fra det gamle, falleferdige anlegget til nye lokaler preget av skinnende kopper og messing.

Det fikk jeg dessverre aldri se med egne øyne.

Ting skar seg den dagen i San Francisco som var så full av høye bryggeriforventninger. I god tid før avtalt tidspunkt satte jeg meg i en taxi med kurs for bryggeriet i 1705 Mariposa Street på Portrero Hill. Stor var skuffelsen da jeg var på plass, og bryggeriet var lukket og låst. Det var faktisk ikke en sjel å se, og ikke nok med det, jeg hadde heller ikke mobiltelefonnummeret til vedkommende som skulle stå for omvisningen. For en megatabbe! Det hjalp ikke på humøret da jeg vel tilbake i Norge fikk vite at han jeg hadde avtale med, hadde fått beskjed om et annet tidspunkt enn det som sto på e-posten til meg.

Det var et sprik på to timer. Ikke akkurat slik jeg hadde sett for meg tidsforskjellen på USA-reisen. Men det er jo en trøst at Anchor-øl nå er å få kjøpt også i Norge!

Blir bedre med årene

Vi har en helt spesiell gjest i Ølspalten i Østlendingen denne uken.

En gjest, som ikke bare har skiftet statsborgerskap, men som også bare blir bedre og bedre med alderen! Ølet det er snakk om, er Samichlaus Bier, eller Samichlaus Classic, som er blitt  den internasjonale betegnelsen på dette spesielle og sterke ølet.

Samichlaus brygges kun en eneste dag i året, og det er 6. desember, på St. Nikolaus dag. Opprinnelig ble ølet brygget av   det nå nedlagte sveitsiske bryggeriet Hürlimann. Nå er det Braurei Schloss Eggenberg i Østerrike som fører tradisjonen videre.

Det 14 prosent sterke, undergjærete julenisseølet som er på plass i hyllene på Vinmonopolet, ble brygget 6. desember i 2011, mens ølet som sannsynligvis dukker opp samme sted på denne tiden neste år, ble brygget for noen få dager siden.

Etter bryggingen lagres ølet i 10 måneder på fat før det tappes på flaske og er klart til neste jul.

2011-årgangen står altså i polhyllene og venter på nye eiere. Og her er mitt råd, har du  først kjøpt deg en flaske med Samichlaus Bier, vent lenge med å åpne den.

Dette er nemlig et øl som blir mye bedre etter lang tids lagring. Med lagring mener jeg ikke et par uker eller en måned, men flere år, helst stående i en kjølig, mørk kjeller. Det eldste Samichlaus-ølet jeg har smakt, var 15 år gammelt og det var utsøkt, nærmest litt portvinspreget. Men hvordan  smaker ølet som er til salgs akkurat nå? Jo, det er et rødbrunt øl med tendens til gulbrunt skum og en tung rosinpreget aroma.

Ølet virker nærmest litt tyktflytende og klissete. Smaken  består av en veldig maltsødme, og bitterheten i ølet klarer ikke å balansere denne sødmen i det hele tatt. Maltsødmen og alkoholsmaken dominerer ettersmaken. Etter min mening er  dette ølet altfor søtt og sterkt til å drikkes allerede nå. Ferskt eller vellagret, øl som dette må drikkes i små mengder, for eksempel fra et konjakkglass. Det sier jo sitt at Hürlimann- bryggeriet i sin tid lagde seidler på størrelse med espressokopper til dette ølet.

Miniseidlene visste jeg lite om den aller første gangen jeg smakte Samichlaus for mange år siden. En  kamerat hadde fått tak i noen flasker fra Sveits. Vi helte ølet opp i halvlitersglass, skålte og tok en durabelig slurk. Det vil jeg si var en tabbe. Noe så ille hadde vi aldri smakt.

Med lagret  versjon i konjakkglass mange år  senere, var opplevelsen en ganske annen …

Nå har vi testet juleølet i butikken

Denne uken har jeg blindtestet juleøl som er til salgs i dagligvarebutikkene. Atna tok en solid seier….

Her er resultatet:

Atna øl til julemat Et uklart øl med smak av julekrydder, skog og granbar. Det er en deilig bitterhet i ølet, som balanseres fint mot en god sødme. Et funn i butikkhylla!

Aass juleøl Et øl med deilig duft av humle og karamell. Et behagelig øl med smak av brent malt kombinert med god sødme og en fin bitterhet.

Dahls julebrygg Dette ølet har en fin sødme kombinert med en lett bitterhet. Sammen med den behagelige ettersmaken framstår dette som et flott matøl.

Frydenlund juleøl Et øl med god duft av karamell. Det er bra sødme i ølet, samt en bitterhet som henger nokså lenge i. Ikke verst.

Hansa juleøl Et øl med en svak humleduft, bra fylde, grei sødme og ok bitterhet. Brukbart, er konklusjonen.

Ringnes Juleøl Det er en overraskende nøytral aroma på dette ølet, som ellers kan by på en del sødme og litt bitterhet. Alt i alt er dette et ordinært juleøl som flater fort ut.

Tuborg juleøl Et øl med en svak karamellduft. Et juleøl som er ganske greit, siden det ikke er helt fritt for julesødme og en lett bitterhet.

Grans julebrygg Et øl med en merkelig sur duft. Også på smak er ølet litt surt kombinert med en nokså ubehagelig smak av rosin og svisker.

Lade Gaards Brygghus juleøl Et ubalansert øl med en sur og besk smak. Det er noe korn i ettersmaken, men ellers var dette en dårlig ølopplevelse.


Grans juleøl
Dette ølet smaker bare beskt og surt og gir ingen julestemning.

 

Den store juleøltesten

Jeg har testet klassisk norsk juleøl, det vil si juleølet på rundt 6,5 volumprosent, som selges på Vinmonopolet. Felles for det klassiske norske juleølet er en mørkebrun farge med rødskjær, samt et gulbrunt skum. Ølene ble testet blindt, altså jeg visste ikke hvilket øl som kom fra hvilket bryggeri da karakteren ble satt.

Her er resultatet:

Dahls Juleøl Et øl med en deilig duft av karamell. Smaken er preget av karamellmalt, uten at ølet blir for søtt. Det er nok bitterhet i ølet til å balansere sødmen. En behagelig, perlende bitterhet kjennetegner ettersmaken. Kjempegodt!

Hansa Julebrygg Et øl med en innbydende juleduft. Et godt balansert øl med deilig sødme og lett bitterhet. Mykt, behagelig og ganske så perfekt.


Berentsens
Julefnugg Et nesten svart øl, men rødskjæret er til stede også her. Ølet lukter av sjokolade og granbar. Smak av kald kaffe og skog, kombinert med mye sødme. Et strengt og komplekst øl med mye bitterhet i ettersmaken.


CB Juleøl
Et øl med lett duft av granbar. På smak er ølet litt stramt og bittert, men sødmen balanserer opp. Dette er et smaksrikt juleøl som utfordrer smaksløkene.

Aass Juleøl Et sødmefylt og godt juleøl med både brente toner, lett bitterhet og god maltsødme, samt en svært så behagelig ettersmak.


Fredrikstad juleøl
Et øl med duft av kvae. Det er et god del sødme i ølet, både i smak og ettersmak, men preget av skog er til stede fra start til slutt.

Hansa Juleøl Et øl med en svak humleduft og hint av karamell. På smak er ølet avrundet med lett sødme og lett bitterhet med et innslag av brent malt.

Borg Juleøl Et søtt, litt dødt øl, som framstår som vel klissete. Ikke særlig imponerende.

Ringnes Juleøl Et øl med en litt sur aroma. Det er søtt innledningsvis, men etter hvert litt surt og med en sterk bitterhet i ettersmaken.
Ikke godt!