Folk sto i kø for sagnomsust øl

Lenge før åpningstid torsdag morgen var det kø på Vinmonopolet i Hamar da 12 flasker av det som blir betegnet som verdens beste øl ble lagt ut for salg.

– Vi hadde kø fra 08.30 tipper jeg. Vi delte fortløpende  ut kølapper til kundene. Alt ølet ble solgt ut med en gang. Nå er det tomt! opplyser butikksjef Martin Lillemæhlum.

 Westvleteren 12 blir igjen og igjen blir kåret til verdens beste øl. Siden ølet kommer fra et lite klosterbryggeri med begrenset kapasitet og uten vilje til å øke produksjonen i takt med etterspørselen, er dette blitt et myteomspunnet og svært vanskelig øl å få tak i.

Westvleteren 12 er et helt brunt øl med et beskjedent gult skum. Det lukter karamell og tørket frukt. Det er et mykt og rundt øl med mange smakstoner, de mest påfallende er den sviske- og daddelaktige sødmen og smaken av brent malt. Nettopp innslaget av brent malt gir ølet balansen som er nødvendig i forhold til den tunge sødmen. Ølet er sterkt, det har et alkoholinnhold på 10,2 volumprosent, og det føles varmende. En lett bitterhet trer også fram i den lange og uhyre komplekse ettersmaken. Dette er virkelig et øl å nyte om man er så heldig å få tak i en flaske. Om det er verdens beste øl, er selvsagt umulig å si. Jeg nøyer meg med å slå fast at det smaker svært godt, og å konstatere at det gang på gang blir kåret til verdens beste øl på ulike nettsteder og ølpublikasjoner. Ølnettstedet www.ratebeer.com er et eksempel på det.

At ølet er så ettertraktet har selvsagt også å gjøre med at det er så vanskelig tilgjengelig. For noen år siden var det ikke noe problem å få tak i ølet, i alle fall ikke i ølbutikker og på ølkafeer i Belgia.

Etter at ølet ble kåret til verdens beste øl, har det blitt verre. Jeg har faktisk ikke sett det på mange år, før jeg kom over noen flasker på Alko, den finske motsatsen til Vinmonopolet, i Helsinki i sommer og på ølkafeen Cambrinus i Brugge i Belgia nå i høst. Ølet var også tilgjengelig på Systembolaget i Sverige i vinter.

Det kan jo virke som om noe er i ferd med å skje, for i henhold til tradisjonen må de som vil kjøpe ølet møte opp personlig på bryggeriet i den lille landsbyen Westvleteren i Vest-Flandern.

Ikke nok med det, for å få kjøpt øl må man også ha bestilt på forhånd, avtalen er at man ikke får kjøpt mer enn en kasse (24 flasker), og at ølet ikke kan selges videre. Bryggeriets offisielle pris på en kasse Westvleteren 12 er 40 euro. Da kan man jo gjøre seg sine tanker om utsalgsprisen rundt omkring.

I Finland var ølet like dyrt som på Vinmonopolet, og selv ølkafeen i Brugge tok 11,95 euro per flaske. Begrenset tilgjengelighet får folk til å gå helt av hengslene …

Hva er så det spesielle med dette bryggeriet? Det er et av verdens åtte trappistbryggerier (det er seks i Belgia, ett i Nederland og ett (nytt) i Østerrike).

Disse bryggeriene tilhører klostre tilknyttet trappistordenen, den katolske kirkes strengeste orden, og de drives av trappistmunker. De brygger det de trenger for å tjene penger til livets opphold, drift av klostrene og til veldedige formål.

I alle år har det vært slik at Westvleteren-flaskene ikke har hatt etikett engang. Fargen på korken viste hvilket øl som var i flasken. Westvleteren 12 hadde gul kork. Det finnes også Westvleteren-øl med blå og grønn kork. De nye Westvleteren-flaskene er utstyrt med en påmalt etikett. Kanskje magien er brutt?

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s